Elektrisk opphav

Australske forskere mener å ha funnet årsaken til at kvartsårer kan huse store gullkorn. Forklaringen kan være kvartsens evne til å generere elektrisitet når den utsettes for trykk.

Gull i kvartsåre fra Lamaque-gruven i Ontario i Canada. Kilde: James St. John, Wikimedia commons

Gull opptrer nært sagt overalt på jorda, og drivverdige forekomster finnes i flere former. Den mest produktive opp gjennom menneskets historie har vært hydrotermiske kvartsganger. I Norge er slike forekomster kjent i blant annet Eidsvoll, Bømlo og Svartdal.

Det er bred enighet om at de gullførende kvartsgangene har blitt dannet ved at kokhett, mineralrikt vann har presset seg gjennom sprekker i grunnen, og avsatt mineralene når det har kjølt seg ned. Prosessen opptrer gjerne i forbindelse med kontinentkollisjoner og fjellkjededannelser, og slike gullforekomster er kjent som orogent gull.

Men prosessen forklarer ikke hvorfor kvartsen ofte kan holde større gullkorn eller -klumper, all den tid konsentrasjonen av gull i hydrotermisk vann er lav (mindre enn 1 mg gull per kg væske).

I en artikkel i tidsskriftet Nature Geoscience har en gruppe australske forskere lagt frem en forklaring på hvordan gull kan oppkonsentreres i kvartsgangene.

Forskerne utviklet en hypotese om at gjentatte episoder av jordskjelv som påførte kvartskrystallene trykk kunne stå bak.

Sentralt i forklaringen er kvartsens unike evne til å utvikle et elektrisk potensial når det utsettes for trykk, strekning eller vibrering (trykkelektrisitet, piezoelektrisitet).

Hypotesen ble testet gjennom eksperimenter, der forskerne simulerte de forholdene kvartskorn kan utsettes for i forbindelse med skjelv. Kornene ble senket ned i en gullholdig løsning og deretter påført trykk.

Eksperimentet demonstrerte at kvartsen, som under trykk dannet et elektrisk potensial, klarte å tiltrekke seg gullet slik at det ble avsatt på kvartsens overflate. Når gull først hadde begynt å samle seg på overflaten, tiltrakk det seg mer gull. Forholdene lå altså til rette for at gullkorn kunne dannes, og deretter vokse, på kvartsen.

– Vårt funn gir en plausibel forklaring for dannelsen av større gullklumper i kvartsårer, uttaler Chris Voisey, én av forfatterne bak forskningsartikkelen, i en pressemelding.

De gullførende kvartsårene har altså mulighet til å vokse seg rikere over tid, der hvert jordskjelv de utsettes for, kan bidra til at mer gull akkumuleres.

Ronny Setså

https://geoforskning.no/elektrisk-opphav/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER