Gjennom en livslang karriere har Eystein Jansen bidratt til ny og relevant kunnskap om tidligere tiders klima og stått bak etableringen av ny forskningsinfrastruktur.
Foto: Ronny Setså
– Dagens klimaendringer går raskt. Dette gjelder spesielt deler av Arktis, der oppvarmingshastigheten har ligget på om lag én grad per tiår for perioden 1979 – 2017.
– For å forstå årsakene til og prosessene bak nåtidens endringer av klimaet, trenger vi mer kunnskap om tidligere tiders varmeperioder, forteller Eystein Jansen professor i geovitenskap og paleoklimatologi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Den 7. januar ble professoren hedret med Norsk geologisk forenings Brøggerprisen, som er en æresbevisning til en geolog som har bidratt på en unik måte til forståelsen av norsk geologi gjennom en livslang innsats.
Under Brøggerforedraget forklarte prisvinneren hvordan klimaforskerne jobber for å lære mer om de tidligere periodene med rask oppvarming. Til dette formålet er høyoppløselige sedimentkjerner av stor nytte.
Tradisjonelt har sedimentkjerner typisk gitt én prøve per tusen år fra de områdene i dyphavet der sedimentasjonsraten har ligget på 2 – 4 centimeter per tusen år.
– Vi forstod at vi måtte lete etter nye områder å hente prøver fra og valget falt på konturittavsetninger som både har høyere sedimentasjonsrater, samt er mindre preget av resedimentasjon (forstyrrelser i lagrekkene).
Sammen med flere kolleger startet Jansen opp et internasjonalt samarbeid, og gjennom et storstilt spleiselag ble det franske forskningsskipet RV Marion Dufresne tatt i bruk på midten av 1990-tallet. Dette arbeidet var en del av det globale paleoklimaprogrammet Pages.
– Det unike med M. Dufresne er at det kan ta opptil 60 meter lange borekjerner. Skal vi dekke betydelige tidsrom i høy oppløsning, er lange kjerner nødvendig.
– Med muligheten for å innhente lange kjerner ble paleoklimaforskningen i løpet av et tiår revolusjonert. Vi begynte å få klimadata ned på en skala på noen få år, forteller professoren.
Forskningsskipet har i de senere år blitt oppgradert og kan nå hente kjerner med en lengde på opptil 75 meter.
Det franske forskningsskipet Marion Dufresne har bidratt til bedre klimadata siden midten av 1990-tallet. Foto: USGS
Ifølge Jansen har kjernene fra dette skipet vært viktige for forskningen ved paleoklimamiljøene ved UiB, og noen av de originale kjernene som først ble hentet utgjør fortsatt grunnlaget for forskningsartikler som produseres i dag.
– Vi har kjøpt inn det samme systemet til våre egne skip G.O. Sars og det nye isgående fartøyet Kronprins Haakon, men lengden på kjernene er noe kortere enn de vi får med Marion Dufresne, poengterer Jansen.
Mye er fortsatt ukjent
Eystein Jansen har vært en drivkraft og stor ressurs både nasjonalt og internasjonalt hva gjelder økt kunnskap om det komplekse samspillet mellom havsirkulasjon og variasjoner av isdekkene på Grønland og på Antarktis.
Materialet og kjernene Jansen har stått sentralt i å undersøke har ikke bare skaffet til veie nye kunnskap om tidligere tiders klima og prosesser i dyphavet, men også utviklingen av landskapet i Norge de siste 5,5 millioner år. Avsetninger fra denne perioden er fraværende på land, og fragmentariske på norsk sokkel.
Men de ubesvarte spørsmålene i klimaforskningen er fortsatt mange, påpekte Jansen under foredraget.
– Vi vet for eksempel ganske lite om de tidligere varmeperiodene i fin skala sammenliknet med holosen (dagens varmeperiode). De tidligere periodene representerer ikke avbildninger av hva vi kan vente oss i fremtiden, men har likhetstrekk og kan gi gode rammeverk for våre modeller.
Jansen nevner også sjøisrekonstruksjon som et område forskerne ved blant annet Bjerknessenteret for klimaforskning jobber med. Jansen var direktør for Bjerknessenteret i perioden 2000 – 2013.
– Vi har lite kvantitative metoder for å rekonstruere sjøisen. Gode modeller krever at det finnes kontrolldata med høy tidsoppløsning.
Klimainformasjon gjennom DNA
Men ifølge Jansen gjøres det fremskritt gjennom såkalte proxymetoder (indirekte målinger).
– Vi har for eksempel en forsker som utnytter gammelt DNA i sedimentene for å rekonstruere sjøisen tilbake i tid. DNA har en god evne til bevaring, og i sjøisen lever og har det levd en unik type organismer hvis DNA kan fungere som en markør på tilstedeværelsen av nettopp denne isen.
Forskningen på å utvikle metoder for å kartlegge sjøis gjennom studier av DNA har fått finansiering for fem år i samarbeid med molekylærbiologer.
– Jeg tror DNA vil komme for fullt inn i fagfeltet geologi. Det kan karakterisere liv på en helt annen måte, og gir nyttig klimainformasjon, fremholder Jansen.
Jansen har også stått sentralt i etableringen av det nye Senter for fremragende forskning (SFF) Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) i 2017.
Og også i dette senteret benyttes DNA-analyser for å bedre forstå samspillet mellom det tidlige menneskets opprinnelse og klimahistorien.
– Foruten å studere knokler, kan forskerne også hente ut DNA fra sedimenter i huler og fra innsjøer. Gjennom protein- og DNA-analyser kan vi lære hva slags dyreliv som har levd i nærheten, noe som selvfølgelig sier noe om klimaet.
I SapienCE jobber forskerne også med å studere sedimentkjerner fra kystnære havområder der materiale fra planter fra land har blitt tilført havet fra elvene innenfor. Slikt materiale kan gi indikasjoner på for eksempel hvor tørt eller fuktig klimaet var.
Klipdrift-hulen i Sør-Afrika er ett av stedene forskerne i SapienCE lærer mer om menneskets opprinnelse og tidligere tiders klima. Foto: Journal of Archaeological Science
Pådriver for infrastruktur og samarbeid
Eystein Jansen har jobbet som forsker gjennom hele sin karriere. Men han har også bidratt solid gjennom sitt administrative virke.
Dette startet i 1983 da han fikk etablert Nasjonallaboratoriet for massespektrometri ved Institutt for geovitenskap. Senere bygget han opp Bjerknessenteret for klimaforskning, som i ti år var et Senter for fremragende forskning, før han senere i dette tiåret bidro til å etablere SapienCE (også et SFF-senter).
Jansen har også bidratt til FNs klimapanels rapporter i 2007 og 2013.
Han planlegger å fortsatt jobbe både administrativt og som forsker de kommende årene. Blant annet er han involvert i en planlagt søknad til et nytt forskningsprosjekt som har som mål å hente dype borekjerner fra Norskehavet. Sedimentene i dette området kan være egnet for å rekonstruere forrige mellomistid i svært høy oppløsning.
Jansen har også jobbet for å få på plass et samarbeid mellom universitetet og samfunnet knyttet til klima og energiomstilling. Dette har blitt et eget forskningssenter der samfunnsvitere er sentrale.
Eystein Jansen er også akademisk direktør for Academia Europaea sin avdeling i Bergen. Her sørger han for en tettere dialog mellom akademia og samfunn innenfor blant annet maritime fag.
– Dette gir meg travle og svært interessante dager. Jeg har nok å gjøre frem til pensjonsalder, avslutter Eystein Jansen.
Hedret med Brøggerprisen: Eystein Jansen regnes som en norsk geolog med stor internasjonal innflytelse, mye takket være hans innsats i FNs klimapanel. Foto: Ronny Setså
