Kartografi: Harald Brekke / Sokkeldirektoratet
Mohnsryggen ville ha vært et imponerende skue om vi kunne ha sett den med det blotte øyet. Den 500 km lange fjellkjeden som skiller Norskehavet fra Grønlandshavet har et svært kupert terreng.
Ikke minst har ryggen en 10 – 15 km bred og 1 – 1,5 km dyp riftdal som løper langs hele aksen.
Dessverre må vi nøye oss med å betrakte dette undersjøiske fjellterrenget ved hjelp av digitale høydemodeller (batymetriske kart).
Om du studerer Mohnsryggen på slike kart, vil du kanskje legge merke til at de vulkanske fjellstrukturene som stikker opp av riftdalen står skråstilt i forhold til riftdalens akse.
Kartet over illustrerer at spredningsretningen langs Mohnsryggen i dag er ca. 110 grader (oransje piler), men tidligere har vært 150 grader (røde piler). Skiftet skjedde ved den magnetiske spredningsanomalien 13, for ca. 33 millioner år siden. Anomali 24 representerer kontinentoppsprekningen for 55 millioner år siden da Norge og Grønland skilte lag.
– Fjellene står vinkelrett på spredningsretningen, som vi kan forvente. Det er derimot selve riftdalen som er noe skråstilt i forhold til spredningsretningen, omtrent 30 grader, forklarer Håvard Hallås Stubseid, forsker ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB).
Svaret på hvorfor det er slik, finner vi i Nord-Atlanterens geologiske historie.
– Frem til omtrent 30 millioner år siden foregikk havbunnsspredningen langs Ægirryggen vest for Vøringplatået, som i dag er inaktiv. Da Ægirryggen døde ut, «hoppet» spredningsaktiviteten over til Kolbeinseyryggen nord for Island.
Dette skiftet påvirket også spredningsretningen for Mohnsryggen, som er koblet til Kolbeinseyryggen via transformkastningen Jan Mayen bruddsone. Spredningsretningen til Mohnsryggen er i dag parallell med denne transformforkastningen.
– Resultatet i dag er at vulkanstrukturene ligger vinkelrett på spredningsretningen, mens Mohnsryggen i seg selv, og dens riftdal, står skråstilt på spredningsretningen. Skråstillingen er for øvrig enda kraftigere langs Knipovichryggen lenger nord.
Denne teksten er en del av en lengre artikkel om Mohnsryggens vulkanske aktivitet som du finner her: Et dynamisk og vulkansk aktivt landskap
