Forskerne ved forskningssenteret Christian Michelsen Research vil undersøke om utvinning av geotermisk energi kan kobles sammen med lagring av CO2 på Svalbard.
Helge Hellevang er arbeidsgruppeleder i forskningssenteret SUCCESS. Foto: Ronny Setså
– Injisering og lagring av CO2 kan være en kostbar affære. Vi mener det er viktig å undersøke hvordan vi kan redusere kostnadene og hvorvidt CO2 kan ha en nytteverdi, forteller Helge Hellevang, arbeidsgruppeleder i forskningssenteret SUCCESS.
Derfor har forskerne i Christian Michelsen Research (CMR), som er vertskap for SUCCESS og Norwegian Center for Geothermal Research (CGER), tatt initiativ til å undersøke om det kan være synergieffekter mellom CO2-håndtering og utvinning av varmeenergi fra undergrunnen.
De ønsker i første omgang å gjøre datasimuleringer på et potensielt geotermisk energisystem under Longyearbyen, og forskerne vil modellere bruk av både CO2 i vanlig og superkritisk tilstand, samt vann ved ulike temperaturer.
Målet er å undersøke om CO2 kan være en mer effektiv varmebærer enn vann ved utnyttelse av geotermisk varme.
– Vi har tilegnet oss mye kunnskap om reservoaret under Longyearbyen. Derfor vil det være naturlig å jobbe videre med den geologiske modellen som allerede er på plass der, forklarer Hellevang.
CMRs grønne visjon for Svalbard ble også fremlagt under GeoEnergi-konferansen som ble holdt i CMRs lokaler 28. og 29. august.
Konferansen, som avholdes annethvert år i regi av Norwegian Center for Geothermal Research (CGER), hadde i år rekordhøy oppslutning. Mer enn 100 deltakere fra akademia, bedrifter og myndighetene møtte i år opp for å få siste nytt innen geotermisk forskning og virke.
– Det er mange likheter mellom CO2-lagring og utnyttelse av geotermisk energi, sa Saman Tavakoli, forsker ved CMR.
Saman Tavakoli er forsker ved Christian Michelsen Research. Foto: Luleå tekniske universitet
Tavakoli pekte blant annet på at geologer i begge tilfeller trenger å kartlegge et porøst og permeabelt reservoar, og begge operasjoner trenger en eller flere brønner. Fordelene ved å kombinere de to systemene er i følge Tavakoli mange.
– Karbondioksid har egenskaper som gjør den egnet til å bære varme, for eksempel har CO2 lavere viskositet (flyter lettere) enn vann.
Tavakoli hevdet også at en kombinasjon kan gi bedre prosjektøkonomi samt politisk og institusjonell finansieringsvilje.
– Dessuten kan CO2 benyttes som varmebærer i områder hvor det er mangel på vann, påpekte Tavakoli.
Selv om forskerne vil utnytte kunnskapen og infrastrukturen ved Longyearbyen CO2-lab for å undersøke om CO2-lagring og utnyttelse av geotermisk varme kan kombineres, er det likevel et sted lengre nord som utpeker seg for et faktisk anlegg.
Forskerne ved CMR vil undersøke om CO2-lagring og utnyttelse av geotermisk energi kan gjøres kombinert i Ny-Ålesund. Foto: Heinrich Eggenfelder
– Svalbard ligger nær tektoniske plategrenser, og har betydelig derfor betydelig høyere geotermale gradienter enn på fastlandet, 40 °C per 1 000 meter mot 10 – 20 °C per 1 000 meter. Aller høyest er gradientene ved Ny-Ålesund, forklarte Kirsti Midttømme, leder for CGER.
Kirsti Midttømme er leder for Norwegian Center for Geothermal Research. Foto: CMR
Midttømme fortalte at Ny-Ålesund i dag driver et fjernvarmeanlegg ved hjelp av diesel, og hele Svalbard forbruker ca. 70 000 tonn kull og 10 000 tonn diesel. Hun håpet at videre undersøkelser til slutt kan lede til at den fossile elektrisitetsproduksjonen erstattet med fornybar kraftproduksjon.
Men ingen av prosjektene som kan ta visjonen om et grønt Svalbard fra skrivebordet til virkelighet er så langt finansiert.
– Miljødirektoratet har tidligere nevnt geotermisk energi som et utslippsreduserende tiltak for Svalbard. Men så langt har det kun vært ord, og vi venter på handling, avsluttet Kirsti Midttømme.
