Sulfidskorsteiner ved det utdøende hydrotermiske feltet Mohnsskatten. Bildet ble tatt av Oljedirektoratet under et tokt i 2020. Foto: Oljedirektoratet
Hydrotermale kilder langs spredningsryggen i Norskehavet har gitt opphavet til en rekke sulfidforekomster som er interessante i et ressursperspektiv.
Oljedirektoratet (OD) publiserte tidligere i år den etterlengtede ressursvurderingen for mineraler på norsk sokkel. De meldte om betydelige mengder av en lang rekke metaller. Det er godt nytt for den gryende norske havbunnsmineralindustrien, som nå venter på at høringsprosessen vedrørende konsekvensutredningen skal ferdigstilles.
geo365.no: «Store tilstedeværende ressurser»
Per i dag kjenner vi til ni, navngitte sulfidforekomster (Oljedirektoratet nevner også en tiende som det er funnet spor av – Kobberåsen).
Deep Sea Minerals 2023
Licence to Operate – Securing Minerals for the Green Shift – Technology & Innovation
Bergen 5. – 7. desember 2023
Mer informasjon om konferansen
Av disse er det Mohnsskatten som Oljedirektoratet har best datadekning på. Oljedirektoratet påviste forekomsten under et tokt i 2019.
I ressursvurderingen omtaler OD Mohnsskatten som inaktiv, men ifølge UiB-professor Rolf Birger Pedersen (i artikkelen «Malmfabrikkene på havets bunn» i GEO 2023, kan bestilles her), observerte UiB-forskere under et tokt i 2020 at det var tegn til utstrømming i området. Mohnsskatten regnes dermed som utdøende.
Det er de inaktive (og kanskje også de utdøende) sulfidforekomstene som regnes som mål for eventuell fremtidig leting og utvinning.
geoforskning.no: En kandidat for marin gruvedrift: Gnitahei
Årsaken er at de inaktive forekomstene har et svært begrenset biologisk mangfold og total biomasse sammenliknet med aktive, hydrotermiske kilder. Dessuten er de aktive kildene yngre og dermed også mer underutviklet i et ressursperspektiv. Det er videre knyttet tekniske utfordringer til å operere i områder med svært høye temperaturer (aktive kilder).
Mohnsskatten befinner seg i skrenten av en stor forkastning på Mohnsryggen 32 km sør for Lokeslottet. Spranget på forkastningen er på ca. 1 200 meter og går fra eggen på ca. 2 000 meters dyp til foten langs dalbunnen på ca. 3 200 meters dyp.
Forkastningen er aktiv, noe som innebærer at bevegelsene er med på å «heve» Mohnsskatten opp fra dalbunnen. Det reduserer sannsynligheten for at forekomsten vil bli dekket av sedimenter eller lava.
Mohnsskatten ligger ca. 200 meter over dalbunnen og er en forekomst som består av inaktive skorsteiner, kjegler og grushauger.
Analysene av prøver hentet fra Mohnsskatten, som er publisert på ODs nettsider, viser at forekomsten inneholder betydelig mengder av kobber, sink, gull, sølv og kobolt.
geo365.no: Slipper mineraldata fra dyphavet
Rapporten illustrerer to mulige modeller for oppbygningen av Mohnsskatten (vist under). I den første modellen løper sulfidavsetningene i de to delene av forekomsten sammen i undergrunnen. I den andre modellen sitter de to delene over hvert sitt tilførselsrør langs adskilte sprekkesoner.
Oljedirektoratet har ikke utført boringer på Mohnsskatten, men baserer dimensjonene i modellene på den aktive sulfidforekomsten TAG (Transverse-Atlantic Geotraverse) i Atlanterhavet, midt imellom Karibien og Vest-Afrika.
TAG er en av de best studerte – og blant de største – hydrotermiske sulfidforekomstene i verden.
geoforskning.no: Slow cooking gives better results
Nedenfor den lokale skredgropen, ved foten av forkastningen, ligger det en skredvifte som sannsynligvis inneholder betydelige mengder med sulfider.
Mohnsskatten ble funnet da skrapeprøver av havbunnen avslørte tilstedeværelsen av sulfider.
