Ny forskning av 30 kjente pegmatittforekomster i Tysfjord viser at området holder to generasjoner av bergarten. Den eldste er anriket på ren kvarts og er økonomisk utvinnbar.
Jennyhaugen pegmatittbrudd i Tysfjord. Her fra GREENPEGs oppstartsmøte i 2020. Foto: GREENPEG / Wolfgang Reimer
– Vi bestemte renheten av kvartsen og krystallisasjonsalderen for pegmatittene i Tysfjord. Til vår store overraskelse oppdaget vi at pegmatittene var inndelt i to generasjoner, forteller postdoktor Haoyang Zhou ved Naturhistorisk museum (NHM).
Feltarbeidet ved Tysfjord i Norge utføres som en del av det europeiske forskningsprosjektet GREENPEG som ledes av NHM.
Prosjektet har som mål å utvikle nye letemetoder for pegmatitter, en særegen bergart som er rik på flere av mineralene og metallene som er nødvendige for å lage batterier, solcellepaneler og andre grønne teknologier.
Les mer om prosjektet: Droner kan finne fremtidens mineraler
Tysfjord i Nordland er én av tre europeiske pegmatittforekomster som GREENPEG skal gjøre forskning og tester ved de neste årene. Her har det blitt drevet på pegmatitter siden 1908, og norsk-franske The QUARTZ Corp prosesserer i dag høykvalitetskvarts til bruk innen solceller, halvledere og fiberoptikk.
Bildet viser en linseformet pegmatittkropp med tolkning under. Foto: GREENPEG / Wolfgang Reimer
Ifølge Zhou var det betydelig forskjell på de to generasjonene av pegmatitter ved Tysfjord.
– De eldre pegmatittene danner store kropper med kjerner av kvarts opptil 100 meter i diameter. Og svært høy renhet (mindre enn 0,005 prosent urenheter).
– De yngre pegmatittene er mindre og av lavere kvalitet. De er ikke økonomisk utvinnbare.
Feltarbeidet foregikk over én uke, og i løpet av denne tiden samlet Zhou inn 80 kvartsprøver, samt andre bergartsprøver som skal hjelpe ham å forstå opphavet og krystallisasjonen av pegmatittene.
Postdoktor ved NHM Haoyang Zhou. Foto: GREENPEG
Geokjemiske analyser vil kunne si noe om volumet og kvaliteten av den rene kvartsen og ressurspotensialet i prospekt til distriktskala (<25 – 25-500 km2) i Tysfjord.
Zhou målte også strålingsnivået i pegmatittene og bergartene rundt, og oppdaget at de eldre pegmatittene hadde radioaktive haloer 10 – 20 meter rundt pegmatittkroppene.
Konsentrasjonen av grunnstoffer som uran, thorium og litium var høyere i haloene enn i selve pegmatittene. Postdoktoren ser frem til å forstå mekanismene bak hvordan grunnstoffene mobiliseres under dannelsen av haloene.
Det kan bidra til bedre letemetoder for pegmatitter.
|
Pegmatitt
Størkningsbergart som vanligvis har granittisk sammensetning. Pegmatitter er krystallisert ut fra den siste, vandige fasen av et magma og inneholder derfor mange sent krystalliserende mineraler som ikke finnes i vanlige granitter. Mineralene kan være meterstore.
Hovedmineralene er feltspat, kvarts og glimmer. I tillegg finnes en rekke sjeldne mineraler som columbitt, spodumen, monazitt, fergusonitt og allanitt, og edelsteiner som beryll, topas, og turmalin.
Pegmatitter er gjerne anriket på litium, beryllium, cesium, tantal, scandium og sjeldne jordarter.
Tradisjonelt har pegmatitter blitt utvunnet for feltspat til porselenproduksjon, kvarts for glassproduksjon, glimmer for varmeisolasjon og edelsteiner for smykker.
I dag brukes spesialmetaller som beryllium og scandium som legeringer for romfartsindustrien. Litium, høyren kvarts og tantal brukes i stadig større grad til «grønn» teknologi.
I Norge har det blitt drevet på pegmatittforekomster på Sørlandet, i Østfold og i Tysfjord i Nordland.
Kilde: Norsk geologisk ordbok og Axel Müller |
