Rolf Birger Pedersen mottok Brøggerprisen 2023. Foto: Ronny Setså
– Dette er en stor ære, sa Rolf Birger Pedersen, professor og leder ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen (UiB), da han mottok Brøggerprisen 2023 under Vinterkonferansen ved NTNU i Trondheim 4. januar.
Pedersen regnes som en pioner innen norsk dyphavsforskning, og har tidligere ledet utforskningen gjennom Senter for geobiologi og K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning, begge ved UiB.
Han ble tildelt prisen for sitt fremragende arbeid med å kartlegge og forstå dannelsen av oseansk litosfære, hydrotermale systemer ved ultrasakte ryggsystemer, og dyphavets geobiologiske prosesser.
Brøggerprisen er en æresbevisning opprettet av Norsk Geologisk Forening (NGF) som gis til en geolog som har bidratt på en unik måte til forståelsen av norsk geologi eller geovitenskap generelt, og som gjennom en livslang innsats har bidratt på faglig høyt nivå. Arbeidet må inneholde nye og banebrytende bidrag.
Prisen er oppkalt etter professor W. C. Brøgger, en av Norges fremste geologer og samfunnsbyggere.
Vinterkonferansen arrangeres av Norsk Geologisk Forening (NGF). Årets komite for Brøggerprisen har bestått av Brit Lisa Skjelkvåle, Matthias Forwick og William Helland-Hansen.
I GEO 2023 forteller Pedersen og UiB-stipendiat Håvard Hallås Stubseid om sorte skorsteiner og mineraldannelse i dyphavet. GEO 2023 kan bestilles her.
I 2016 ble Rolf Birger Pedersen tildelt Nordic Geoscientist Award under den nordiske geologiske vinterkonferansen i Helsingfors.
I 2021 ble Brøggerprisen tildelt Karin Andreassen.
Juryens begrunnelse
Rolf-Birger startet sin geologiske forskningskarriere i 1977, da han tok fatt på sitt Cand.real.-studium. Studiet omfattet et Kaledonsk ofiolitt-kompleks i Vest-Norge, i en tid da både relasjonen mellom ofiolitter og havbunnsspredning og platetektonikk nylig var blitt etablert. Cand.real. oppgaven ble belønnet med en av de beste karakterer som er blitt gitt ved instituttet. Dr.philos-avhandlingen var et omfattende studium av Kaledonske ofiolitter i hele Norge.
Flere av publikasjonene fra doktorgraden er i dag betraktet som klassiske arbeider. Rolf-Birger ble i 1992 ansatt som førsteamanuensis ved instituttet, og ble professor samme sted i 1999.
Med over 20 år med landbaserte ofiolitt-studier som bakgrunn og ballast, ble Rolf-Birgers interesse etter hvert dreid mer inn mot ofiolitters opprinnelses-sted, dvs. moderne, in-situ havbunnskorpe.
Kartleggingen av hydrotermal aktivitet og magmatisme i Norskehavet og Grønlandshavet var en fullstendig ny vinkling innen den geologiske forskningen i Norge. Det fanget derfor manges interesse, både innen fagmiljøet, men også i media.
Interaksjon mellom vulkanske bergarter og mikrobielt liv ble etter hvert et nytt interesseområde for kandidaten. Dette førte til samarbeid mellom geologer og mikrobiologer ved universitetet, og sammen med kollegaer fra begge miljøer begynte kandidaten planleggingen for etablering av et senter for fremragende forskning. Senter for Geobiologi fikk tildeling som SFF i 2007, med Rolf-Birger som senter-direktør. Den overordnede målsettingen for Senter for Geobiologi var å utvikle ny fundamental kunnskap om samspillet mellom geosfæren og biosfæren og livets opprinnelse. Senteret har ført til utviklingen av en ny generasjon forskere med både geologi og biologi som fagområde, og forskningen har åpnet dørene til en ny, og hittil lite kjent, verden.
I 2017 ble Rolf-Birger leder av et nytt senter, K. G. Jebsen Senter for dyphavsforskning, som etterfulgte Senter for Geobiologi. Fra 2021 er han leder for Senter for dyphavsforskning der det bl.a. utvikles grunnleggende kunnskap rundt potensialet for utvinning av mineraler i dyphavet.
Rolf-Birger har bidratt til å bygge opp både enkeltforskere og forskergrupper, til å skaffe utstyr og ta i bruk moderne og innovativ teknologi for å nå nye forskningsmål, og til å skaffe finansiering til forskergruppene rundt seg. Han har deltatt i feltarbeid og ekspedisjoner til sjøs over hele verden og har vært toktleder og ledende forsker på mer enn 20 av disse ekspedisjonene.
Han er i dag en internasjonalt anerkjent forsker med hovedinteresse innen havbunnsspredning, dannelse av oseansk litosfære og hydrotermale systemer ved ultrasakte ryggsystemer, og dyphavets geobiologiske prosesser – både i moderne tid og i jordens tidlige historie. Hans egen ekspertise ligger primært innen geokjemi og petrologi, men som senterleder har han bygget bro mellom geofag og biologi på nye spennende måter.
Gjennom de mange forskningstoktene til Nord-Atlanteren, har forskningsinteressen blitt rettet mot arkitekturen av den oseanske litosfære, samt vann-bergart-mikrobe-interaksjon tilknyttet både hydrotermale systemer og oseanskorpen generelt. Sammen med kollegaer fra inn- og utland, har han publisert et stort antall internasjonale artikler innenfor disse forsknings-temaene.
Parallelt med forskningsaktiviteten har Rolf-Birger hele veien bidratt med et utstrakt formidlingsarbeid mot ulike deler av samfunnet. Med stort fokus på dyphavet som kanskje det siste uutforskede område på jorden har han bragt helt ny forskningsbasert viten også ut til allmenheten.
Et høydepunkt var at hans tokt med G.O Sars ble valgt som et av 10 program i Discovery Channels serie «Mighty Ships», det eneste forskningstoktet i denne serien. Han har holdt utallige populære foredrag, og senteret med Rolf-Birger i spissen har vektlagt undervisnings- og formidlingsaspektet svært tungt i sitt arbeid, både mot skoler, studenter, media og andre samfunnsområder.
