Studentene ved UiT Narvik får bli med på ekskursjoner til gruver og forekomster som en del av utdanningstilbudet. Her fra den underjordiske dolomittgruva til Franzefoss Minerals i Ballangen. Foto: Idunn Kjølle
Det er om lag ett år siden regjeringen la frem den nye mineralstrategien som skal legge til rette for mer, men samtidig grønnere, gruvedrift i Norge. Løfter vi blikket, ser vi at også EU tar grep for økt selvforsyning av mineralene og metallene vi er avhengige av. I fjor lanserte de lovforslaget om økt egenutvinning og -prosessering av kritiske råmaterialer – The Critical Raw Materials Act (CRMA). Lovforslaget ble vedtatt tidligere i år.
Både mineralstrategien og CRMA kan bidra til et større behov for personer med kompetanse innen gruvedrift, og i denne artikkelserien ser vi nærmere på utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr bergverksrelaterte studier.
Del 1: Utdanner bergkyndige – rett ved gruva
Del 2: En varslet mangel
Det er nærmere ti år siden det ble bestemt at Høyskolen i Narvik (nå UiT Norges arktiske universitet) skulle få sin egen bergverksutdanning. Byens strategiske posisjon har gjort den til den viktigste havnen for utskipning av jernmalm fra Kiruna, og sporene av lokal bergverksdrift (Ballangen) strekker seg tilbake til 1600-tallet.
I dag utvinner Heidelberg Materials kalkstein og produserer sement lenger sør i kommunen, mens Franzefoss Minerals utvinner dolomitt i Ballangen. Australske Kingsrose Mining driver leting etter batterimetallene nikkel, kobber og kobolt i fjellene sørøst for byen.
– Kommunen har utarbeidet en lokal mineralstrategi, og et viktig mål i strategien er at kommunen bidrar til best mulig verdiskapning og økt sysselsetting gjennom bærekraftig utnyttelse av dens mineralressurser.
Det forteller Idunn Kjølle, førsteamanuensis ved Institutt for bygg, energi og materialteknologi ved UiT i Narvik. Hun har faglig ansvar for studieretningen Bergverksdrift og mineralteknologi.
Instituttet tilbyr en treårig utdanning til byggingeniør, og studentene kan velge den bergverksrelaterte studieretningen halvveis i studieløpet.
Den første delen av ingeniørstudiet er tung på realfag som matematikk og fysikk, men med en ingeniørfaglig vinkling. I det tredje semesteret blir studentene presentert for de ulike studieretningene, i tillegg til at de får Ingeniørgeologi (løsmasse) og geoteknikk som et fag.
– Studieretningen starter i det fjerde semesteret med Gruvedrift og mineralressurser og Anvendt bergmekanikk og ingeniørgeologi – berg som obligatoriske fag. I femte semester tilbyr vi ytterligere to bergverksrelaterte fag som anbefales for en mer fullverdig kompetanse som bergverksingeniør: Videregående bergverksdrift og Mineralprosessering og anvendt mineralogi, opplyser Kjølle.
Andre fag studentene anbefales å ta i løpet av femte semester inkluderer Landmåling og Tunneldriving og sprengningsteknologi, som også er svært nyttige for de som senere skal jobbe med utvinning av mineralressurser.
Under det siste semesteret gjennomfører studentene en bacheloroppgave som er en større prosjektoppgave som normalt tas for et gruveselskap.
Det er førsteamanuensisen som har utarbeidet det faglige innholdet i studieretningen. Hun tok selv sin utdanning innen gruvedrift og malmgeologi ved NTNU (tidl. NTH).
– Studentene lærer mye om mineralressurser under studiet, men i et anvendt perspektiv. Det er viktig at de kjenner til mineralers egenskaper og bruksområder, mens for eksempel dannelsesprosesser er mindre prioritert.
Praktisk erfaring essensielt
Kjølle påpeker at det legges opp til at studentene skal få praktisk erfaring. Instituttet tilbyr ekskursjoner til gruver, og studentene får dessuten gjøre kartlegging i felt. Hun oppfordrer også studentene sine å søke relevante sommerjobber etter at de har kommet i gang med studieretningen det fjerde semesteret. Flere av studentene har for eksempel tidligere sikret seg sommerjobb hos Heidelberg Materials.
– Jeg mener det er veldig viktig med praktisk erfaring som en del av studiene, og aller helst skulle det vært krav til praksis i dagens studium. Det er det ikke, men det er noe jeg vil forsøke å få på plass. For eksempel kan en – to ukers praksis i bedrifter erstatte noen av ekskursjonene. Å kunne koble teori og praksis gir bedre forståelse for faget, fremholder førsteamanuensisen.
Det er ikke mange som velger studieretningen Bergverksdrift og mineralteknologi. 1-3 er ifølge Kjølle normalen. Langt bedre var imidlertid 2024, da 7 studenter startet på studieretningen.
– Men bransjen uttaler selv at de har et stort behov for personer med denne kompetansen, så det er ingen tvil om at det utdannes for få hos oss og i Norge.
Hun legger til at dette forståelig nok innebærer at studentene som tar en bergverksrelatert utdannelse i Narvik, sjeldent får problemer med å sikre seg jobb etter endt studium.
Noen av studentene er imidlertid allerede i jobb når de begynner på studiet. De tar fagene som etterutdanning. Andre benytter seg av tilbudet for omskolering. Instituttet tilbyr også nettstudier, men Kjølle understreker at læringsutbyttet er best når studentene kan møte opp fysisk til forelesningene.
Kompetanse vi trenger mer av
Kjølle mener fremtiden ser lys ut for studiet. Etterspørselen etter gruveingeniører og bergfaglig kompetanse er god og vil fortsette å være det. Kanskje kan vi også vente økt etterspørsel i fremtiden.
– Så fremt vi ønsker et grønt skifte med nye elektriske løsninger og batterier, vil verden være avhengig av å skaffe mer råstoff fra gruver.
Førsteamanuensisen fremholder at mer satsing på resirkulering også vil være viktig, men at dette alene ikke kan dekke det forventede behovet for essensielle metaller i årene som kommer.
– Skal vi ha mer gruvedrift, trenger vi også flere personer med den kompetansen vi tilbyr hos oss. Det handler om å forstå berget, ressursen, gruvedriftsfaget og brytningsmetoder, oppredning (mineralprosessering), markedet og regelverket. Våre studenter lærer langt mer enn bare det å sprenge ut stein.
Kjølle anser mer gruvedrift i Norge som et politisk spørsmål, og mener gruveprosjekter ofte har tapt når dette har vært i konflikt med andre interesser. Hun tror likevel at en dramatisk økning av behovet for kritiske mineralressurser, både med hensyn til det grønne skiftet, men også geopolitiske hensyn og forsyningssikkerhet, også vil presse frem utviklingen av flere mineralforekomster på sikt.
– Da er det viktig at vi har tilgang på dyktige folk som både klarer å ivareta sikkerhet og miljøet samtidig som de sørger for bærekraftig utvinning av ressursene, avslutter Idunn Kjølle.
