Det er om lag ett år siden regjeringen la frem den nye mineralstrategien som skal legge til rette for mer, men samtidig grønnere, gruvedrift i Norge. Løfter vi blikket, ser vi at også EU tar grep for økt selvforsyning av mineralene og metallene vi er avhengige av. I fjor lanserte de lovforslaget om økt egenutvinning og -prosessering av kritiske råmaterialer – The Critical Raw Materials Act (CRMA). Lovforslaget ble vedtatt tidligere i år.
Både mineralstrategien og CRMA kan bidra til et større behov for personer med kompetanse innen gruvedrift, og i denne artikkelserien ser vi nærmere på utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr bergverksrelaterte studier.
Del 1: Utdanner bergkyndige – rett ved gruva
– Kompetanse innen mineralproduksjon er en kritisk ressurs, og vil bli enda mer kritisk i fremtiden, fremholder Steinar Ellefmo, professor ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.
Instituttet tilbyr den eneste utdanningen på master- og PhD-nivå innen mineralproduksjon i Norge, og Ellefmo hevder at NTNUs kandidater tilegner seg en unik kompetanse som bergverksnæringen er helt avhengig av.
– Det finnes flere studiesteder i Norge som tilbyr geologisk utdanning, og gruvenæringen trenger geologer. Men de har også behov for personell med spesialkunnskap som omfatter teknologi, mineralkarakterisering, valg av brytningsmetoder, bergmekanikk, oppredning, mineral- og ressursøkonomi og geostatistikk. Og det er det vi tilbyr våre studenter.
I 2023 omorganiserte instituttet studietilbudet sitt. Det nye femårige masterprogrammet heter nå Georessurser og geoteknologi. De to første årene består av grunnleggende realfag, som inkluderer geofag, matematikk, naturfag, ingeniørfag og datateknologi.
Spesialiseringen begynner på tredjeåret. Da kan studentene velge mineralproduksjon som én av fire studieretninger. De to siste årene kan kandidatene spesialisere seg ytterligere innen gruvedrift eller mineralprosessering.
Masterprogrammet er populært. For høsten 2024 var søkertallet (førsteprioritet) 120 mot 99 i 2023. Dette tilsvarer om lag 4 søkere per studieplass. Ifølge NTNU-professoren velger ca. en fjerdedel av de rundt 30 studentene årlig å fortsette utdanningen innen mineralproduksjon. To – tre tar årlig en doktorgrad innen faget.
Det er ikke vanskelig for studentene som fullfører mineralutdanningen ved NTNU å komme seg ut i arbeidslivet.
– De fleste av våre studenter får jobb før utdanningsløpet er gjennomført, bekrefter Ellefmo.
Han forklarer at studentene tidlig får kontakt med og erfaring i bransjen. Faggruppen ved instituttet har et godt samarbeid med en rekke mineralbedrifter og foruten ekskursjoner, tilbys mange av studentene sommerjobber og studieoppgaver (prosjekt- og/eller masteroppgave) hos disse.
Mangel på mineralspesialister
Men dessverre er de utmerkede jobbprospektene for mineralstudentene også et symptom på at det er knapphet på denne type kompetanse.
– Det utdannes for få kandidater i dag, og vi vil trenge enda flere i fremtiden – både i Norge og i Europa, mener Ellefmo, og viser til at både Norge og EU nå legger opp til mer leting og utvinning av kritiske mineraler og metaller (jfr. regjeringens mineralstrategi og EUs Critical Raw Materials Act).
En relativt høy gjennomsnittsalder i bransjen vil også støtte oppunder etterspørselen i årene som kommer.
Likevel har ikke gruvebedriftene selv ropt ut høyt nok om mangel på folk. Professoren tror det blant annet kan skyldes at bransjen i dag dekker behovet sitt ved å ansette personer med geofaglig kompetanse og relevant ingeniørkompetanse, men som ikke nødvendigvis har mineralproduksjonsstudier bak seg.
– Det er imidlertid viktig at bransjen forstår hvilken kompetanse de faktisk behøver. Ja, de trenger geologer, spesielt innen leting, men mineralproduksjon handler om mye mer enn bare geologi. Det handler om en full verdikjedeforståelse, for eksempel forståelse for hvilken betydning mineralkarakterisering har for boring, sprengning, valg av brytningsmetode og prosessering.
Han poengterer at studentene ved instituttet også får et innblikk i helhetlig mineralressursforvaltning, som foruten geologi og teknologi omfatter alt fra jus og forvaltningsoppgaver til resirkulering, gjenbruk og redusert forbruk.
– Jeg mener at bransjen som helhet har et underskudd av denne type helhetlig mineralkompetanse, og at næringen hadde vært mer utviklet i dag om vi historisk sett hadde maktet å utdanne flere bergfolk relativt til geologer.
Flere studieplasser, økt rekruttering
Det er om lag ett år siden regjeringens mineralstrategi ble lansert. Den legger opp til at Norge skal ha mer gruvedrift, samtidig som driften skal bli verdens mest bærekraftige. Behovet for flere fremtidige mineralspesialister er opplagt. Da kan det fremstå som merkverdig at ordene «utdanning», «undervisning» eller «universitet» ikke nevnes én eneste gang i strategien.
– Det er rett og slett krise. Kompetanse er en kritisk ressurs, og det vil være umulig å nå målsetningene i mineralstrategien uten et større utdanningstilbud og øremerkede midler til forskning innen mineralproduksjon, hevder Ellefmo.
At (mineral-) kompetanse bør betraktes som en kritisk ressurs på linje med 34 kritiske råmaterialer, var også et innspill NTNU ga til EU i forbindelse med utarbeidelsen av CRMA.
Professoren sitter ikke på fasitsvaret for hvordan vi skal øke produksjonen av mineralspesialister i Norge, men peker blant annet på NTNUs begrensning på ca. 30 studieplasser ved Georessurser og geoteknologi.
– At mineralutdanningen er nedprioritert, er imidlertid ikke utelukkende et fenomen hos oss, det ser vi mange steder, og er blant annet et resultat av økt fokus på studiepoengproduksjon per ansatt.
Ellefmo viser blant annet til at fagskolen i Stjørdal fra og med denne høsten ikke lenger tilbyr bergteknikkutdanning.
Han håper imidlertid at de høye søkertallene (fire søkere per studieplass) kan utgjøre et godt argument om å øke tilbudet av studieplasser ved Georessurser og geoteknikk.
Samtidig mener han at det er rom for å ta grep internt på instituttet og markedsføre mineralutdanningen bedre. For av de ca. 30 studentene som årlig innrulleres på masterprogrammet, er det rom for at flere kan velge mineralproduksjon som studieretning.
Noen lyspunkter finnes. For Georessurser og geoteknologi så som nevnt en betydelig økning i søkertall fra 2023 til 2024 (ca. 20 prosent), samtidig som flere ser ut til å velge mineralproduksjon som spesialisering.
– Den økte interessen blant studentene kan skyldes at de forstår argumentet om at mineraler er en del av løsningen, og ikke problemet, og at de kan ta del i det grønne skiftet gjennom en spesialisert mineralutdanning.
– Studentene innser at mineralutvinning i Norge kan være nokså miljøvennlig fordi vi har en streng miljø- og arbeidsmiljølovgivning sammenliknet med mange andre mineralproduserende land. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan bli bedre, og vi på instituttet jobber kontinuerlig med nye løsninger og forbedringer for bransjen, avslutter Steinar Ellefmo.
