Bildet viser utraste hus etter kvikkleireskredet i Kattmarka ved Namsos 13. mars 2009. Foto: NGI
SAFERCLAY-prosjektet har som mål å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse knyttet til kvikkleireskred. Prosjektleder Jean-Sébastien L’Heureux ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) understreker viktigheten av prosjektet:
– Kvikkleireskred utgjør en betydelig risiko for menneskeliv, infrastruktur, økosystemer og biologisk mangfold. Vi trenger en tilpasset og mer bærekraftig tilnærming til hvordan vi kan håndtere skredrisiko for å bygge og bo i områder med kvikkleire, inkludert anbefalinger for samfunnssikkerhet og økologisk sikkerhet, forteller han til ngi.no.
Det har vært vanskelig å få midler til å forske på naturfarer, men etter tre forsøk har det fireårige prosjektet endelig fått tilslag fra Forskningsrådet (NFR).
75 prosent bor i utsatte områder
Omtrent 100 000 mennesker bor i kartlagte kvikkleireområder i Norge, og mange flere i områder der kvikkleire potensielt kan forekomme. Derfor utgjør kvikkleireskred en betydelig risiko for store deler av befolkningen, med rundt 75 prosent av innbyggerne bosatt i områder hvor denne naturfaren er relevant.
geo365.no: Hundretusen bor på kvikkleire
geoforskning.no: Kvikkleireskred – mennesker har (som regel) skylda
Det er et stort behov for forskning og utvikling på området for å finne kostnadseffektive løsninger for sikring av utsatte områder, spesielt med et klima i endring. De siste ti årene har kvikkleireskred og ekstremvær tatt flere menneskeliv og ødelagte lokalsamfunn, samt stått for tap av verdier i milliardklassen.
geo365.no: 340 millioner til flom- og skredsikring
Politisk press har påvirket forskningsmidlene
Forebyggende arbeid viser seg å være både kostnadseffektivt og viktig for samfunnets sikkerhet. Det er billigere å forebygge enn å reparere.
Behovet for bedre kunnskap om kvikkleireskred har blitt fremhevet av både Gjerdrumutvalget og Riksrevisjonen. Likevel har det vært utfordrende å sikre finansiering til forskning. NGI har arbeidet aktivt for å sette temaet på agendaen.
– Jeg tror vi har klart å påvirke Forskningsrådet. De har endret litt på utlysningen, slik at den i større grad treffer et prosjekt som SAFERCLAY. Det er flott å se at NFR nå har mer fokus på natufareproblematikken enn før, sier L’Heureux til ngi.no.
Samarbeid på tvers av sektorer
SAFERCLAY samler 12 partnere fra ulike sektorer for å sikre et helhetlig perspektiv på utfordringene:
- Forvaltning: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens vegvesen og Bane NOR.
- Rådgivning og kommune: Multiconsult og kommunene Sarpsborg, Lillestrøm og Melhus.
- Forskning: NGI, NTNU, Norges geologiske undersøkelse (NGU), samt internasjonale partnere som Université Laval (Canada) og Sveriges Geotekniske Institutt.
Oppstartsmøtet er satt til februar i år. SAFERCLAY vil vare ut oktober 2028 og prosjektet består av flere arbeidspakker som fokuserer på ulike aspekter av risiko og bærekraftige løsninger.
