Kryokonitt-fylte hull observert på Jostedalsbreen. Foto: K. Zawierucha / JOSTICE
Denne saken ble først publisert i GEO 2023, der vi viet spalteplass til Europas største fastlandsisbre Jostedalsbreen. Her har forskere gjennom flere feltsesonger utført målinger og modelleringer for å forstå hvordan landskapet under isen ser ut og hva som vil skje med breen i fremtiden. Prosjektet heter JOSTICE.
geoforskning.no: Tegner opp ukjent land
Forskerne har også undersøkt et sort lag på breflaten.
Spor fra 1986
Det er 37 år siden historiens verste kjernekraftulykke var et faktum. Den eksplosjonsartede brannen i Tsjernobyl kjernekraftverk en natt i april slynget flere tonn radioaktivt materiale opp i atmosfæren.
Vinden brakte med seg en del materiale til Skandinavia og fjellområdene sentralt i Norge. Nedfallet ble størst der det var mest nedbør. Noe av materialet la seg på Jostedalsbreen.
– Vi har registrert relativt høye konsentrasjoner av cesium og lantan, radioaktive produkter fra kjernekraftverket, på isen. Det er ikke snakk om helsefarlige konsentrasjoner, men de er klart målbare, sier Jacob Clement Yde, professor ved Institutt for miljø og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
Stoffene ble funnet i et lag på isen som isforskere kaller kryokonitt. Kryokonitt er et mørkt, ofte svart lag som består av vindblåste sedimenter og organisk materiale. Det organiske materialet består av bakterier og alger.
– De mørke pigmentene i kryokonitten gjør at det ofte tar opp ekstra solenergi, varmes opp og smelter litt ned i isen. Der blir det til små runde kuler, som ligger i vannfylte 10 – 20 cm dype forsenkninger. De utgjør et eget økosystem på breoverflaten.
Ifølge Yde har kryokonitt liten påvirkning på breens massebalanse. Laget er for tynt til å ha en isolerende effekt, og det bidrar heller ikke til nevneverdig avsmelting fordi det ikke blir liggende lenge på overflaten, men raskt smelter ned i isen om det blir varmet opp av solenergien.
Død og fordervelse
Professor ved Universitetet i Bergen Atle Nesje benytter anledningen til å komme med et par velmenende råd for de som har planer om å dra på isbrevandring.
– Kryokonitten er et forferdelig stoff som er smekkfullt av bakterier. Hvis du klatrer på isen uten hansker og får et sår på for eksempel knokene, kan det lett sette seg stygge infeksjoner i såret.
Bakterieinnholdet er også årsaken til at han alltid fraråder å drikke brevann. Det kan også skape utfordringer i forbindelse med prøvetaking.
– Jeg husker da jeg for en del år tilbake tok med meg en prøve av kryokonitt fra Hardangerjøkulen til laboratoriet for å gjøre analyser av innholdet. Det var et håpløst prosjekt. Jeg måtte raskt kaste prøven fordi den luktet død og fordervelse på lang avstand. Vi måtte lufte ut hele laboratoriet etterpå, det er det verste stoffet jeg har hatt i hus, ler Nesje.
