Nye undersøkelser viser at snøskredfaren under Sukkertoppen i Longyearbyen er større enn tidligere antatt – skredene kan gå lengre og mer bebyggelse er i faresonen.
Bebyggelsen nedenfor fjellet Sukkertoppen ligger i faresonen for snøskred. Foto: Holt Handcock / NVE rapport 2018
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterte 15. mars sine nye skredfarevurderinger for Sukkertoppen under et folkemøte i Longyearbyen. Det sentrumsnære fjellet har flere ganger de siste årene (2015 og 2017) skapt skred som har tatt liv og skadet mennesker og infrastruktur.
De øverste husrekkene evakueres hver gang værforhold tilsier at et skred eller ras kan være forekommende.
Snøskredet som gikk fra Sukkertoppen i 2017 gikk lengre enn faresonen for 1000 års-skred, og sammen med Norges Geotekniske Institutt, UNIS og Skred AS har NVE nå revidert faresonene slik at de strekker seg lenger ned enn tidligere.
Kartet viser eksisterende (svart stiplet) og reviderte (rødt stiplet og fargelagt) faresoner. Illustrasjon: NVE rapport 2018
Figuren over viser eksisterende (svart stiplet) og reviderte (rødt stiplet) faresoner, og faresonen 1/100 ligger nært der tidligere skred med nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 år gikk. Figuren viser at en rekke hus ligger innenfor 1/100-sonen.
Figuren under viser hastighet på modellert snøskred i et 1/1000 gjentaksscenario. Beregninger av hastigheter på eventuelle skred er i følge NVEs rapport avgjørende for plassering og utforming av sikringstiltak.
Kartet viser hastighet på modellert snøskred i et 1/1000 gjentaksscenario. De øvre husrekkene kan bli truffet med en hastighet på 20 meter per sekund. Skredet stopper omtrent ved Hilmar Rekstens vei. Illustrasjon: NVE rapport 2018
Skredsimuleringene er gjort med tre ulike empiriske og numeriske simuleringsverktøy (RAMMS, SAMOS og ALFA-BETA). Grunnlaget for simuleringene er meteorologiske data og topografisk informasjon, i tillegg til at effekten av vindtransportert snø er inkludert og et varmere klima er lagt inn som forutsetning.
UNIS har bidratt med høyoppløselige data av Sukkertoppen etter å ha laserscannet fjellet både med og uten snø. NGI har levert en rapport basert på de tidligere hendelsene og hvilke faktorer som spilte inn.
Rivning av bebyggelse kan bli nødvendig
Skredfaggruppa leverte også en rapport med mulige sikringstiltak. Det går frem av rapporten at flere fysiske tiltak kan gjennomføres, blant annet støtteforbygninger, voller og kjegler.
Anbefalte sikringstiltak. Øvre tiltak er markert i grønt (fangvoll kombinert med bremsekjegler). Lilla tiltak er en lavere fangvoll. Endelig valg, utforming og plassering foretas senere som en del av prosjektering der også grunnforhold har blitt undersøkt. Illustrasjon: NVE rapport 2018
37 av husene i Lia kan sikres mot 1/1000-skredene ved hjelp av en fangvoll i kombinasjon med kjegler. Vollen har et kostnadsoverslag på 50 millioner kroner.
Over Hilmar Rekstens vei mellom den øvre vollen og Vannledningsdalen er det i rapporten vurdert alternative plasseringer av voller. Det er ikke mulig å bygge tiltak som sikrer bebyggelse i forbindelse med et 1/1000-skred, men vollen vil kunne sikre sentrumsområdet i større grad. Denne vollen forutsetter dermed rivning av bebyggelse.
NVE presiserer i rapporten at mer detaljerte undersøkelser, deriblant av grunnforholdene, må til før endelig valg, utforming og plassering kan gjøres. I kostnadsoverslagene er det ikke tatt høyde for rivning av bebyggelse.
Bildet viser to rader med fangvoller på Island. Slike fangvoller kan også konstrueres nedenfor Sukkertoppen for å fange opp snø. Foto: NVE rapport 2018
