Bildet viser en kjerne fra Fensfeltet. Bergartene i Fensfeltet har et forhøyet innhold av både sjeldne jordartsmetaller og thorium. Foto: Sven Dahlgren
I et intervju med NRK nylig tar professor Jan Emblemsvåg ved NTNU til orde for at Norge må ta i bruk thoriumbasert kjernekraft for å nå målene i det grønne skiftet. Ifølge Emblemsvåg er dette særlig aktuelt i Norge fordi vi besitter den tredje største forekomsten av thorium i verden, med nok thorium til å forsyne Norge med energi i 2 000 år.
Selv om vi er enige i at det, kan være fornuftig å utrede mulighetene for bruk av thorium som energikilde, er det viktig å være klar over at vi er mer enn bare noen politiske vedtak unna en slik utnyttelse.
geoforskning.no: – Kjernekraft er den tryggeste energikilden vi har
En rekke metaller, som for eksempel sjeldne jordartsmetaller, er helt nødvendige for å lykkes med det grønne skiftet. Disse metallene er naturlig anriket i visse bergarter, men det betyr ikke automatisk at de enkelt kan utvinnes fra bergartene.
De fleste metaller er bundet i ulike mineraler som utgjør en liten del av bergarten. For å utvinne de verdifulle metallene, må mineralene de sitter i først separeres fra mineralene som ikke har verdi.
I mange tilfeller kan måten bergarten er satt sammen på, gjøre det vanskelig å separere det verdifulle mineralet fra resten av bergarten. Dermed blir utvinning vanskelig.
I Norge er det såkalte Fensfeltet i Ulefoss i Nome kommune i Vestfold og Telemark den største kjente forekomsten av thorium. Bergarten thoriumet sitter i kalles karbonatitt – en relativt sjelden vulkansk bergart globalt og derfor av stor interesse for geologer.
Geoforskning.no: Vulkan dannet Europas kanskje største forekomst
Relativt få studier har blitt gjort på utvinning av thorium fra karbonatitten i Fensfeltet, men de studiene som er gjort så langt tyder på at utvinning kan bli vanskelig og ikke uten videre lønnsomt.
Hovedutfordringen er størrelsen på mineralkornene hvor thorium sitter bundet. Disse mineralkornene er typisk mindre enn 50 mikrometer (50 milliontedels meter), mens de aller fleste er mindre enn 10 mikrometer.
Generelt er utvinning av så små mineralkorn, med dagens teknologi for mineralseparasjon, svært kostbart. Det er derfor ikke opplagt at utvinning av thorium fra Fensfeltet vil være mulig, i alle fall ikke utelukkende som en thoriumressurs.
I kombinasjon med utvinning av andre metaller, som i Fensfeltet mest sannsynlig betyr sjeldne jordartsmetaller, vil det muligens stille seg annerledes. Uansett, her må det en omfattende forskningsinnsats til om det i framtida skal være mulig med en slik utvinning.
Geo365.no: Samlet om ny industri på Fensfeltet
Til tross for utfordringene kan karbonatitten i Fensfeltet åpenbart være en viktig framtidig kilde til både thorium og ikke minst sjeldne jordartsmetaller. I tillegg har Norge mange andre forekomster av viktige metaller, som kobber, sink, titan, jern og nikkel.
Dessverre har vi for lite kunnskap om mange av disse forekomstene til å vurdere om de kan utnyttes, og industrien trenger flere data og bedre modeller hvis de skal bekoste detaljstudier med henblikk på framtidig produksjon.
En satsing på Norges kjente og ukjente mineralforekomster må komme i nær framtid dersom disse skal bidra til å nå målene i det grønne skiftet. Framtidas grønne verdikjeder blir erobret av land som kan sikre en egen råvareforsyning, og en økt norsk råvareproduksjon representerer sikkerhet for norsk og europeisk industri i framtida.
En satsing må sette søkelys på hvordan kjente forekomster best kan utnyttes på en ansvarlig måte, økonomisk og miljømessig, og den må øke kunnskapen om mineralforekomstenes dannelse.
Geologisk kartlegging og forskning vil hjelpe industri og leteselskaper å fokusere deres leteprosjekter og dermed øke sannsynligheten for nye funn av drivbare forekomster. Samtidig må effektive, «grønne» metoder for utvinning og prosessering av mineralforekomstene utvikles. Dette kan kun sikres gjennom økt satsing på forskning og utvikling.
Gruvedrift er et følsomt tema og det finnes altfor mange eksempler på hvordan slik virksomhet har ført til store skader på miljø og mennesker. Men gitt et både strengt miljø- og HMS-lovverk og et ønske om å begrense eventuelt skadeomfang blant alle aktører som i dag opererer i Norge, finnes det knapt et bedre sted å drive prospektering og gruvedrift enn her.
For å oppnå dette trengs det politisk vilje til å finansiere forskning innenfor verdikjeden for mineralproduksjon, fra geologi og leting, via gruvedrift til mineralprosessering. Uten en reell satsing vil vi ikke vite hvor viktig thorium og andre metaller kommer til å bli for Norge framover.
TROND SLAGSTAD og NOLWENN COINT
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
KURT AASLY
Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP), NTNU
Trond Slagstad og Kurt Aasly leder deler av arbeidet i MiMaC – Laboratory for Mineral and Materials Characterisation, en forskningsrådsfinansiert, nasjonal infrastruktur hvor oppgaven er mikroanalyser av mineraler og materialer.
