I 2020 ble Langskip-prosjektet lansert av Solberg-regjeringen. Prosjektet går ut på å fange, transportere og lagre CO2 fra utslippskilder i Norge og Europa fra og med 2024. I Norge skal det i første omgang fanges CO2 ved Norcem sementfabrikk i Brevik og ved Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg i Oslo.
Gassen skal komprimeres til væske og deretter fraktes med skip til Øygarden utenfor Bergen. Det er også lagt opp til at Øygarden kan ta imot CO2 fra kunder i andre land i Europa.
– Fra Øygarden vil den gå i rør til området sør for Trollfeltet, og bli pumpet 2,5 km ned i bakken for lagring, forteller Atle Rotevatn.
Rotevatn er professor og leder ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) og ukens gjest i podkasten Geologisk Rapport.
Selv om Langskip-prosjektet er nytt, har vi faktisk mange års erfaring med konseptet CO2-lagring. For eksempel har Equinor injisert og lagret CO2 ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen siden 1996.
– Langskip-prosjektet er likevel et stort og viktig skritt for Norge mot storskala CO2-lagring, sier Rotevatn.
Ikke nok med overgang til fornybar energi
CO2-lagring går kort fortalt ut på å fange CO2 som ellers ville ha sluppet ut i atmosfæren og putte denne ned i bakken. Sementproduksjon en av de mest utslippstunge industrivirksomhetene man har. Ved å isolere og fange CO2-gassen som ellers ville ha slippet ut i atmosfæren, vi det bidra til å begrense effekten av klimaendringene.
– For å begrense temperaturøkningen er det ikke nok med en overgang til fornybare energikilder. Vi er også nødt til å fange og lagre CO2, forteller instituttlederen.
Olje- og gasskompetansen er sentral
Norge har vært en oljenasjon i over 50 år. Geologisk kunnskap har vært sentral i å både finne olje og gass, finne ut hvordan den oppfører seg og hvordan den skal tas ut.
– Den samme kunnskapen er avgjørende for finne egnede lagringslokasjoner for CO2. Man trenger et reservoar der det er plass til CO2, altså i porerommene mellom sandkorn. For at den skal holdes på plass må det ligge et tett tak over, for eksempel skifer, sier Rotevatn.
Det er altså de samme forutsetningene og prinsippene for å dannelse av olje og gass som må være til stede for å lagre CO2, bortsett fra at man ikke trenger noen kildebergart.
Olje og gass har ligget uberørt og lagret i flere millioner år, før vi begynte vår petroleumsvirksomhet for 50 år siden. De samme fysiske lovene og prinsippene vil også gjelde for lagring av CO2. Likevel er den største risikoen ved lagring at det forekommer lekkasjer. Hør ukens episode for å lære mer om hvordan CO2 lagres trygt.
I tillegg får du vite hvordan hverdagen til professor og instituttleder Atle Rotevatn er, og en gjennomgang av en innholdsrik geovitenskapelige karriere.
Du finner episoden på Spotify, Apple Podcasts eller via podkastens egen nettside. Geologisk Rapport kan også følges på Instagram.
Les mer om podkasten her: Forteller hvorfor geologi er viktig for samfunnet
