Lokasjon av kartlagt ras i nordlige Nordsjøen. De blå ringene antyder mulig utstrekning av en påfølgende flodbølge.
Et kaotisk mønster. Det er hva vi ser når vi studerer seismiske data som viser lagrekken fra perioden oligocen (34 – 23 millioner år siden) i Nordsjøen.
Intervallet er også kjent for utallige sandkropper som ikke står i forbindelse med hverandre, og som det er umulig å korrelere fra brønn til brønn. Det er en generell oppfatning at disse sandene er remobilisert og injisert i omliggende sedimenter, og til og med ekstrudert som sand-vulkaner på havbunnen!
Nye undersøkelser peker mot at det kaotiske mønsteret og mobilisering av sander skyldes et gigantisk undersjøisk ras. Det er antatt at dette raset gled ut på toppen av et tett, og vidt utbredt lag av leire.
Volumetriske beregninger viser at denne masse-utglidningen er blant de største i verden, og sammenlignbar med det kjente Storeggaraset utenfor Midt-Norge.
Den momentane forflytningen av et stort volum med sedimenter må ha hatt implikasjoner langt utenfor området som omfattes av selve raset. En flodbølge (tsunami) og flodbølgeavsetninger er derfor å forvente (se illustrasjonen over).
På grunn av kontinental hevning og gjentatte glasiasjoner over Skandinavia de siste 2,6 millioner år er alle tids-ekvivalente sedimenter til dette raset fjernet fra fastlands-Norge.
Mesteparten av lagrekken er imidlertid bevart på land i Danmark, og her finnes virkelig gode kandidater for tsunamiavsetninger.
På overgangen mellom oligocene og miocene strata (23 millioner år gamle avsetninger) finnes et markant gruslag mellom to marine leireavsetninger (se bildet over).
Bortsett fra overgangen mellom tidsperioder så er det ingen endring i avsetningsmiljø over denne grensen. Tilstedeværelsen av dette gruslaget passer heller ikke inn med noen logisk fundert avsetningsmodell, og det har lenge vært en gåte hvordan det har kommet på plass.
Samtidig har det også blitt funnet gruslag på samme stratigrafiske nivå i enkelte brønner på sokkelen i Nordsjøen. Både feltlokaliteten i Danmark og brønnene i Nordsjøen ligger langt fra ethvert kontinent på denne tida, og en tsunamiavsetning synes å være en god forklaring på hvordan disse gruslagene har kommet på plass.
Den store avstanden til mulig kildeområde viser at kraften i flodbølgen som ble utløst ved dette raset må ha vært av enorme proporsjoner.
Dette visste du ikke
I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.
Sverre Henriksen er Dr. Scient (UiT) og arbeider med stratigrafi/sedimentologi ved Equinors forskningssenter i Trondheim.
Han har de seneste årene jobbet med bruk av leire som naturlig barriere ved plugging av brønner på norsk sokkel.
Henriksen har skrevet bidraget sammen med Equinor-kollegene Rune Kyrkjebø og Tord E. Skeie Johansen.
Han utfordrer Dag Ottesen, forsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
