Geofarer, Mening

Steinsprang i Longyearbyen registrert med fiberoptisk teknologi

Et steinsprang ved Platåberget i Longyearbyen ble registrert med fiberoptisk sensorteknologi gjennom eksisterende telekabler. Hendelsen viser hvordan ny teknologi kan bidra til overvåking av naturfarer og på sikt styrke skredberedskapen på Svalbard.

Her ligger steinblokken som antageligvis løsnet høyt oppe i fjellet, fra de fremstående fjellnesene, rullet nedover fjellsiden og helt ned på Vei 300. Blokken er cirka 1 m høy. Foto: Maaike F.M. Weerdesteijn

Denne kronikken ble først publisert i Svalbardposten.

Den 28. oktober gikk et steinsprang fra Platåberget i Longyearbyen, nær kirkegården. Én steinblokk havnet i veibanen på Vei 300, mens en annen ble liggende ved siden av veien.

Steinspranget ble også registrert ved hjelp av fiberoptisk sensorteknologi. Målingene ble utført av NORSAR som en del av forskningsprosjektet ThawingLYR, ved hjelp av fiberkabler som tilhører Telenor.

Steinspranget ble fanget opp av fiberkabel fra Universitetssenteret på Svalbard (Unis) til Platåberget.

Målingene viser tydelige rystelser som startet rundt klokken 08.26 og varte i omtrent ett minutt, før hendelsen ble meldt inn på telefon klokken 08.28. Registreringen illustrerer hvordan fiberoptiske kabler kan fange opp rystelser fra hendelser i fjellsidene.

Fiberkabelen er mest følsom for hendelser som skjer i nærheten av kabelen, men kan også registrere rystelser fra hendelser lenger unna. Hvor langt unna en hendelse kan oppdages, avhenger blant annet av hvor kraftige rystelsene er, og hvor godt fiberkabelen er koblet til bakken.

I dette tilfellet varte signalet i nesten ett minutt. Det passer med at en steinblokk har beveget seg over en lengre strekning. Målingene viser også at frekvensinnholdet endret seg underveis. I begynnelsen ble det registrert flere høye frekvenser, som gradvis forsvant mot slutten av signalet. Dette er forenlig med at steinblokken beveget seg bort fra fiberkabelen.

Beredskapspersonell hos Sysselmesteren og lokalstyre har bidratt med informasjon om steinspranget.

 Bruker eksisterende kabler

NORSAR bruker en teknologi som kalles Distributed Acoustic Sensing (DAS). Ved å sende laserlys gjennom fiberoptiske kabler kan vi registrere svært små rystelser i bakken med målepunkter helt ned til noen få meters mellomrom, langs fiberkabler som kan strekke seg over flere titalls kilometer.

En stor fordel med teknologien er at man kan bruke eksisterende fiberkabler. NORSAR gjør også målinger på fiberkabelen langs veien fra Unis til Gruve 7. Her undersøkes blant annet endringer i bakken langs Isdammen.

Måleinstrumentet er en del av det nasjonale forskningsinfrastrukturprosjektet EPOS-NG, som blant annet bygger opp en instrumentpool for forskning på naturfarer. Målingene på Svalbard var den første felttesten av instrumentet.

 Forskning på naturfarer i Longyearbyen

Målingene inngår i forskningsprosjektet ThawingLYR, som undersøker hvordan tinende permafrost påvirker infrastruktur, kulturminner og fjellsider i Longyearbyen. Prosjektet skal bidra til bedre forståelse av risikoen knyttet til klimaendringer og gi kunnskap som kan brukes til å beskytte både bebyggelse, kulturminner og lokalsamfunnet. Prosjektet ledes av Unis, med NORSAR som en av samarbeidspartnerne.

Her ligger den andre steinblokken som landet ved siden av Vei 300. Blokken er cirka 1 m høy. Foto: Maaike F.M. Weerdesteijn

NORSAR arbeider med to metoder for å undersøke endringer i bakken og oppdage skred. Den ene bruker seismisk bakgrunnsstøy, altså små rystelser som hele tiden finnes i bakken, til å følge endringer i bakken over tid. I ThawingLYR prosjektet undersøker vi blant annet hvordan bakken endrer seg når det aktive laget fryser og tiner.

Ved å analysere hvordan seismiske bølger forplanter seg gjennom bakken, kan man undersøke endringer som kan være knyttet til frysing og tining av det aktive laget, som er det som øker når permafrost tiner, og kan føre til ustabilitet i grunnen. Metoden har tidligere blitt brukt til å registrere endringer i stivheten i bakken noen dager før skred har gått.

Den andre metoden er hendelsesdeteksjon, der man analyserer rystelser fra hendelser som steinsprang og skred. Metoden kan brukes til å oppdage skred når de skjer, men også i noen tilfeller registrere mindre bevegelser eller andre signaler som kan være tegn på ustabilitet før et større skred.

Figuren viser hvor og når fiberkabelen mellom Unis og Platåberget registrerte rystelser fra steinspranget 28. oktober 2026. De lyse fargene viser hvor rystelsene var sterkest, mens de mørke fargene viser svakere signaler. Steinspranget ble registrert rundt klokken 08.26, og signalet varte i omtrent ett minutt.
Figuren viser rystelsene som ble registrert under steinspranget i Longyearbyen 28. oktober 2026. Øverst vises de registrerte rystelsene i grått og den beregnede signalstyrken i svart. Nederst viser fargene signalets frekvensinnhold og styrke, der lyse farger betyr sterkere signaler. Rystelsene startet rundt klokken 08.26, var sterkest klokken 08.26.24 og varte i omtrent ett minutt. Hendelsen ble meldt inn på telefon klokken 08.28.

 Mot deteksjon og varsling

Registreringen av steinspranget viser at DAS kombinert med eksisterende fiberkabler kan brukes til å fange opp slike hendelser i Longyearbyen. Teknologien har også potensial til å oppdage steinsprang og skred automatisk, ved å analysere signalene fra fiberkablene fortløpende.

NORSAR jobber med algoritmer for automatisk deteksjon av endringer i bakken og ulike typer hendelser, som steinsprang og skred. NORSAR arbeider også med å bruke DAS-teknologi til å registrere rystelser fra snøskred og utvikle metoder som kan oppdage slike hendelser automatisk ved hjelp av eksisterende fiberkabler.

Det vi mangler for at teknologien skal kunne brukes til varsling, er lengre tidsserier med målinger, flere hendelser, og testområder for å kalibrere metodene.

På sikt kan dette gi nye muligheter for å overvåke endringer i bakken, oppdage skred når de skjer og i noen tilfeller identifisere tegn på ustabilitet i forkant. Slik kan teknologien bidra til økt sikkerhet i Longyearbyen.

CHARLOTTE BRULAND, MAAIKE F.M. WEERDESTEIJN, MARIUS O. JONASSEN OG HANNE H. CHRISTIANSEN

Guest Author

fiberoptiske kablermeningSvalbard
Del denne artikkelen

Siste saker

Få ny geoforskning i innboksen

Nyhetsbrev med ukens saker fra norske fagmiljøer.

Meld deg på