Bildet viser kjerneprøver fra det japanske JAMTEC-toktet. Disse prøvene hadde et høyt innhold av sjeldne jordartsmetaller. Kilde: https://www.jstage.jst.go.jp/article/geochemj/50/6/50_2.0432/_pdf/-char/en
Denne saken ble først publisert i 2022.
Under et tokt i regi av Japan Agency for Marine-Earth Science and Technology (JAMSTEC) i 2013, fant det japanske teamet av forskere et ca. ti meter tykt lag av slam (mudder, leire) like under havbunnen ved øya Minamitorishima (Marcus Island) i Stillehavet sørøst for Japan.
Det unike med slamlaget er at det innehar det forskerne omtaler som ekstremt høye gehalter av sjeldne jordartsmetaller (REE, og inkludert yttrium).
De beste kjerneprøvene viste mer enn 5 000 ppm (> 0,5 prosent) REE. Det kan gjøre det økonomisk utvinnbart og sammenliknbart med en rekke andre globale forekomster (se illustrasjon under).
Forskerne mener imidlertid at de ved å separere og selektivt prosessere de groveste kornene i slammet kan oppnå gehalter på opptil 22 000 ppm (2,2 prosent) REE.
Vårt moderne samfunn er fullstendig avhengig av disse metallene, og etterspørselen vil øke grunnet det grønne skiftet med overgangen fra energiproduksjon fra fossile kilder til fornybar energi og energilagring (batterier).
Sjeldne jordartsmetaller er en gruppe metaller med en lang rekke bruksområder og svært varierende utbredelse (ikke alle er så sjeldne som navnet skulle tilsi).
Det internasjonale energibyrået IEA publiserte i 2021 en rapport (The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition) som forteller oss at etterspørselen etter REE til bruk i elektrifiseringen av samfunnet kan syvdoble seg fra 2020 til 2040 i ett av scenariene.
Også EU understreker behovet for å sikre forsyningen av REE. De har de siste årene publisert rapporter som fremhever hvilke mineraler og metaller som er spesielt kritiske for unionen når det kommer til økonomisk viktighet og forsyningsrisiko.
Den siste rapporten, som ble publisert i 2023, definerte hele 34 kritiske råmaterialer. REE troner høyt på listen.
geo365.no: EU skal bli mer selvforsynte
I Norge kan Fensfeltet bidra til å dekke EUs fremtidige behov.
geo365.no: Ønsker pilotprosjekt på Fensfeltet
geo365.no: Viser interesse for norsk forekomst
Det nye funnet i Japans økonomiske sone kan imidlertid dekke betydelige deler av verdens behov, om det skulle bli satt i produksjon. I denne artikkelen skriver forskerne at ressursene kan være 1,2 millioner tonn REE i det mest lovende området og de øverste 10 meterne under havbunnen.
Forekomstene kan potensielt dekke den globale årlige etterspørselen av yttrium, europium, terbium og dysprosium i henholdsvis 62, 47, 32 og 56 år – basert på nåværende etterspørsel.
Et annet interessant aspekt med funnet i japansk farvann er at det representerer en nokså ukjent type mineralforekomst i dyphavet. De tre mest kjente og undersøkte er noduler, massive sulfider og skorper. De to sistnevnte finnes i norsk økonomisk sone.
En annen gruppe japanske forskere har studert funnet med hensyn på avsetningsmiljø.
I denne artikkelen skriver de at slammet er spesielt rikt på rester av fiskebein som består av biogent kalsiumfosfat. Kalsiumfosfatet kan ta opp og akkumulere REE. Forskerne konkluderer med at lave sedimentasjonsrater i kombinasjon med høy biologisk produktivitet har bidratt til dannelsen av det REE-rike slammet i denne delen av Stillehavet.
REE-rikt slam er også påvist, men ikke grundig undersøkt, ellers i Stillehavet.
Deep Sea Minerals 2023
Både Japan og Norge er foregangsland når det kommer til dyphavsmineraler. Det er også flere øystater.
Under en todagers konferanse i Bergen i desember kan du lære mer om ressursene, teknologien, selskapene, miljøundersøkelsene, regulatorisk status og ikke minst behovet for (dyphavs)mineraler i det grønne skiftet.
Bergen
5. – 7. desember 2023
