Denne saken ble først publisert i oktober 2020.
Det er godt kjent at vår del av verden gikk inn i en istid i kvartær for ca. 2,6 millioner år siden. Deretter skulle 30 – 40 istider komme og gå frem til for ca. 11 700 år siden.
Isen som lå over Norge under de siste istidene har påført store og vedvarende endringer av landskapet vårt, blant annet ved å grave ut dype fjorder og daler og dumpe store mengder sedimenter på sokkelen.
Det er også godt kjent når Norge ble isfritt etter den siste istiden, da sporene etter dette er mange og relativt godt bevart.
De geologiske sporene etter hvordan istidene først begynte, er derimot mindre utbredt og kjente.
I en ny open access-artikkel i tidsskriftet Nature Communications har imidlertid norske og britiske forskere dokumentert geologiske overflater og sedimentære avsetninger som viser istidens start.
Dette er første gangen overgangen til istiden har blitt konstatert i seismiske data.
Det er tilgjengeligheten av høyoppløselige 3D seismiske data ved Norskerenna i nordlige Nordsjøen som har latt artikkelforfatterne gjøre disse nye oppdagelsene. Seismikken er innsamlet av CGG.
Førsteforfatter av artikkelen er Helge Løseth, geolog i Equinor.
Tre faser
Ifølge Løseth har forskerne basert på de nye dataene identifisert tre faser av avsetningsmiljøet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Den første fasen representerer tiden før istiden satte inn. Kanalsystemer og tykke lagpakker av sand vitner om at elver førte store mengder sand ut til kysten og bygget deltaer. De største elvene munnet ut omtrent der Sognefjorden ender i dag. Deler av disse lagpakkene (Utsiraformasjonen øst) har senere blitt erodert bort av isstrømmen som beveget seg langs Norskerenna ut til Nordsjøvifta.
Utsiraformasjonen øst kuttes av den store undersjøiske Sunnfjordkanalen. Kanalen er minst 100 kilometer lang (den strekker seg videre ut av artikkelens studieområde), opptil 2 kilometer bred og skjærer seg opptil 150 meter ned i de underliggende sedimentære lagene.
Alderen på sedimentene i selve kanalen er yngre enn Utsiraformasjonen øst, men samtidig eldre enn det aller meste av Naustformasjonen som ble avsatt under istidene. Kanalen representerer altså en mellomfase før istiden satte inn for fullt.
– Vi har tidfestet Sunnfjordkanalen til overgangsperioden og oppstarten av istiden, sier Løseth.
– En mulig tolkning er at samtidig som isbreer hadde nådd ut på sokkelen gjennom Sognefjorddalen, så var det kun elver som nådde resten av kysten. Økt vannføring på grunn av sommersmelting av snø og is førte til økte dypvannsstrømmer og dannelsen av den undersjøiske kanalen, utdyper Løseth.
Den høye sommersmeltingen er en klar indikator på at fjellområdene i Norge i større grad hadde begynt å bygge opp isbreer og innlandsis.
Bildet viser geomorfologiske strukturer, henholdsvis deltakanaler, glasigene massestrømmer og Sunnfjordkanalen. Illustrasjon: Løseth et al., 2020
Den tredje fasen er representert ved Naustformasjonen, som altså ble avsatt under istiden. Formasjonen består av prograderende (utbyggende) klinoformer som viser at transporten av sedimenter til sokkelen var høy.
Klinoformene bygger seg ut fra øst (ved Sognefjorden) til nordvest som ringer på et tre, skriver artikkelforfatterne. Totalt har de telt 47 klinoformer.
De har blitt dannet ved at isen har skjøvet store mengder sedimenter ut på sokkelen. Ustabilitet og «plassmangel» har ført til ras ned i dypere havområder. Det er dog kun den nederste delen av disse strukturene som har overlevd påfølgende erosjon i de aller eldste delene av Naustformasjonen.
Forklarer Norge
– Foruten at vi har identifisert en seismisk sekvens i lagrekkene fra før istiden satte inn til og frem til «full istid», har vi også funnet gode avbildninger av glasigene massestrømmer. Disse viser, for første gang, at det fantes is som nådde sokkelen i Nordsjøen helt fra starten av istiden, påpeker Løseth.
Kunnskap om starten av en istid er nyttig av flere årsaker. Julian Dowdeswell, en av forfatterne bak artikkelen, mener at overgangen til istid er av stor generell betydning, men også kan brukes som modell for andre istider fra andre tider.
For folk flest fremholder Løseth at kunnskapen om istiden er viktig fordi den forklarer hvorfor Norge har blitt som det har blitt.
– Istiden var den siste virkelig store klimakrisen for Nord-Europa. Landet vår og det som vi alle identifiserer oss med av fjorder, fjell og strandflaten, ble dannet etter og som en følge av denne klimakrisen.
– Isen grov ut dalene og tidligere V-daler ble formet til U-daler. Den nær rette kysten før istiden ble omformet til masse småøyer med kriker og kroker. Hvis vi skal forstå hva Norge er i dag, må vi også forstå hvordan og når dette endret seg, avslutter Helge Løseth.
Skjematisk utvikling fra før istiden, via begynnelsen, til full istid. Illustrasjon: Løseth et al., 2020
