Det nye aktsomhetskartet (til venstre) har flere høyrisikosoner enn det gamle kartet til høyre. Illustrasjon: Olesen med flere, 2022
Den har ingen lukt og er ikke synlig. Men hvert år får om lag 300 nordmenn påvist lungekreft som følge av langvarig eksponering av for høye konsentrasjoner.
Radon er en radioaktiv gass som trenger inn i hus fra undergrunnen, og Norge ligger høyt internasjonalt når det kommer til konsentrasjon i boligmasser.
Gassen er et nedbrytningsprodukt av uran i berggrunn og løsmasser.
Mens Sverige og Finland har hatt nærmest komplette målinger av uran en stund, er aktsomhetskartet for radon i Norge basert på innendørsmålinger og Norges geologiske undersøkelses (NGU) berggrunnskart.
Men neste år kan det nye aktsomhetskartet være på plass.
– Vi samarbeider med Direktoratet for strålevern og atomsikkkerhet (DSA) for å få på plass et bedre aktsomhetskart for radon og håper å få til dette i løpet av 2023. Når det nye kartet for radon er ferdig, håper vi det vil bli nyttig for kommunene i arealplanlegging og som informasjon til befolkningen. Alle bør uansett sjekke radon uavhengig av området de bor i, forteller Marco Brönner, seksjonsleder for geofysikk ved NGU, i en nyhetssak.
Det forbedrede kartet skal utarbeides basert på målinger fra fly og helikopter. Så langt har NGU dekket det meste av Trøndelag fylke ved slike målinger. Resultatene viser at flere områder i Trøndelag kan ha høyere risiko sammenliknet med tidligere aktsomhetskart.
– Ved å bruke kontinuerlige fly- og helikoptermålinger har vi nå bedre kunnskap om hvor mye uran som finnes i Trøndelag, som er en viktig indikator for radonfaren. Vi ser nå flere steder med høyt aktsomhetsnivå for radon. Jeg vil derfor oppfordre til at folk alltid måler radon i boligen sin, sier NGU-forsker Odleiv Olesen.
De nye radonkartene for Trøndelag er nå kvalitetskontrollert av internasjonale eksperter.
De er også nylig publisert i tidsskriftet Norwegian Journal of Geology.
Flymålingene som danner basis for de nye radonmålingene i Trøndelag, dekker et større område og strekker seg langs hele kysten fra Kragerø på Østlandet til Brønnøysund i Nord-Norge. De ble finansiert av Oljedirektoratet, Nye Veier, 21 energiselskap og NGU, og vil danne basis for et nytt kart for store deler av landet.
LES OGSÅ: «Dobbel» geofare i Kinsarvik
