Norges geologiske undersøkelse lanserte i fjor sommer oppdaterte digitale berggrunnsgeologiske kart over Norge som er mer korrekte, uten såkalte «kartbladforkastninger» og med mer informasjon om alder og geologisk tilhørighet.
Eksempel for hvordan berggrunnskart endres over tid. a) Kartbladforkastning mellom 1:250 000 kartbladene Trondheim og Røros nord for Haltdalen. Slik ble berggrunnskartet vist fram til juni 2020. b) Harmonisert kart, hvor kartbladforkastningen ble fjernet – slik blir kartet vist siden juni 2020. c) Oppdatert kart etter feltarbeid i sommer, upublisert. Illustrasjon: Deta Gasser
Har du noen gang prøvd å finne informasjon om berggrunnen under føttene dine? Du ville gjerne vite hvilken bergart som er i hagen din eller på din yndlingsfjelltopp? Da har du kanskje sett på Norges geologiske undersøkelses (NGU) berggrunnskart for å lære mer om bergarten og hvilken geologisk enhet den hører til.
Når du besøker NGUs karttjeneste, ser du først berggrunnskart i målestokken 1:50 000. Men bare rundt 60 prosent av landet er dekket med kart over berggrunnen av denne målestokken, så sjansen er stor for at du ikke finner informasjon om akkurat din hage eller fjelltopp. Da må du bytte temakart, og gå over til målestokken 1:250 000, hvor det finnes et landsdekkende berggrunnskart.
Dette landsdekkende kartet er basert på 44 forskjellige kartblad, som ble gitt ut mellom 1970 og 1999. Det ligger en enorm jobb bak disse kartene, som i stor grad ligger til grunn for dagens kunnskap om Norges berggrunn.
Samtidig var det mye som endret seg i løpet av årene fra første til siste kartblad – bare tenk på at platetektonikk så vidt var kjent på slutten av 60-tallet, og betydningen av fjellkjedekollaps var det få som skjønte før 90-tallet!
Dette første landsdekkende datasettet ble vist på NGU sine nettsider fra tidlig 2000-tallet og fram til i år. Datasettet inneholdt mange «kartbladforkastninger» (der geologien på to forskjellige kartblad ikke passet sammen), var i liten grad oppdatert med nyere kartlegging og inneholdt bare enkel informasjon om bergartstypene, men ingenting om stratigrafisk eller tektonisk tilhørighet.
I 2014 ble det derfor satt i gang et stort arbeid med å harmonisere og oppdatere dette datasettet. Kartbladforkastinger mellom kartbladene ble fjernet, og med hjelp av flybilder og geofysiske kart ble mange områder oppdatert og kartene dermed forhåpentligvis (!) bedre og mer nøyaktige.
Det ble også lagt til informasjon om stratigrafiske og tektoniske enheter og alder. Denne oppgraderte berggrunnsdatabasen ble lansert i juni 2020, og er nå tilgjengelig i NGUs karttjeneste.
|
Dette visste du ikke…
Deta Gasser er førsteamanuensis i berggrunnsgeologi ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), campus Sogndal, og har en bistilling som forsker ved Norges geologiske undersøkelse i Trondheim.
Hun utfordrer Stein Bondevik, professor i kvartærgeologi ved HVL i Sogndal. Foto: Thomas Scheiber |
I denne spalten formidler geologer populærvitenskapelig kunnskap fra sitt eget spesialfelt som allmennheten kan ha glede av å få vite mer om.Til tross for denne store oppgraderingen er det fortsatt mange områder der ingen geologer har satt sine ben på flere tiår, og hvor både grenser og bergartsbeskrivelser kan være feil eller unøyaktig.
Dette gjelder spesielt i områder hvor det mangler kartlegging på målestokk 1:50 000. Så om du synes at beskrivelsen du finner i berggrunnsdatabasen om fjelltoppen din ikke passer med dine observasjoner, kan det være at du har oppdaget en enhet som ikke NGU sine kartleggere har registrert enda, og at berggrunnskartet trenger en oppgradering i akkurat ditt område.
Hvis det er slik, vil vi gjerne høre fra deg, for ingen geologiske kart er hugget i stein!
Mer informasjon om den aktuelle oppgraderingen kan du lese på NGUs nettsider («Tilrettelegger moderne kartanalyser og forenkler planlegging av infrastruktur»).
