Deler av Adventdalen sett fra nordøst. Fargeskalaen indikerer grad av innsynkning. Kartografi: InSAR Svalbard
4. februar lanserte Norges geologiske undersøkelse (NGU) og NORCE den satellittbaserte tjenesten InSAR Svalbard, med finansiell støtte fra Direktoratet for romvirksomhet.
Lanseringen fant sted ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) i Longyearbyen, altså i en av bosetningene i Arktis der klimaendringer og naturfarer, blant annet knyttet til tinende permafrost, er en del av hverdagen.
Les mer om InSAR Svalbard og test tjenesten selv her
Tjenesten bygger videre på erfaringene fra InSAR Norge, som ble lansert for mer enn syv år siden av NGU, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og daværende Norsk Romsenter. InSAR Norge har siden etablert seg som et viktig verktøy for å overvåke ustabile fjellpartier og setninger i byområder på fastlandet.
Satellittjenesten bidrar til et tryggere samfunn gjennom å tilby gratis informasjon om bevegelser i jordoverflata. Bevegelsene registreres ved satellittmålinger av flere milliarder av punkter over hele vårt langstrakte land.
Teknologien InSAR (interferometrisk syntetisk-apertur radar) går ut på at satellitter tar et bilde av samme område på bakken over tid. Eventuelle endringer i bildene avslører bevegelser.
geoforskning.no: Et livsviktig verktøy
Med InSAR Svalbard tas teknologien nå i bruk i et arktisk miljø, der permafrost, bratte fjellsider og raske klimaendringer stiller helt egne krav til overvåking og forståelse.
Fem prioriterte områder
I første omgang lanseres InSAR Svalbard for fem utvalgte områder:
- Longyearbyen
- Ny-Ålesund
- Svea
- Hornsund
- Kapp Linné
Områdene er valgt ut på bakgrunn av nærhet til bosetting, forskningsstasjoner, teknisk infrastruktur og viktige kulturminner. Her er behovet for kunnskap om bakkeinstabilitet og setninger særlig stort.
Alle datasettene har en romlig oppløsning på 30 meter. Dataene er kun tilgjengelige i perioder med snøfri bakke, noe som innebærer at både lengden på tidsseriene og den romlige dekningen varierer fra år til år, avhengig av snøforholdene.
Viktig i et varmende Arktis
Klimaendringene i Arktis skjer raskere enn i de fleste andre deler av verden, og konsekvensene er allerede tydelige på Svalbard. Økende temperaturer fører til tining av permafrost, endrede dreneringsforhold og økt skredaktivitet. Samtidig påvirkes stabiliteten og bæreevnen i grunnen, noe som kan få store konsekvenser for bygninger, infrastruktur og kulturminner.
Her gir InSAR Svalbard et nytt og viktig datagrunnlag. Ved å følge millimeterbevegelser i bakken over tid, kan tjenesten bidra til å avdekke både langsomme setninger og mer aktive skråningsprosesser før de utvikler seg til alvorlige hendelser.
NGU opplyser at miljøendringene med InSAR Svalbard kan studeres og overvåkes av mange ulike vitenskapelig disipliner og forvaltningsetater.
For myndigheter og beredskap gir dette bedre støtte til farevurderinger, arealplanlegging og overvåking av bebygde områder. For forskningsmiljøene åpner InSAR Svalbard for mer detaljerte studier av permafrostens respons på et varmere klima, der både sesongmessige bevegelser og langsiktige trender kan brukes som indikatorer på pågående klimaendringer.
