Med omfattende erfaring fra industrien skal Anne Strømmen Lycke sørge for at NORSAR-forskernes ideer blir kommersialisert til produkter som kommer industrien og samfunnet til gode.
Anne Strømmen Lycke er ny administrerende direktør i NORSAR. Foto: Ronny Setså
Det er en kald januardag i 2000. Det er en spent stemning hos Norsk Hydro. Så ringer det i telefonen. Anne Strømmen Lycke løfter opp røret.
– Ja, svarer hun.
– Kan du begynne i gasstransport?
Responsen er umiddelbar.
– Tør du spørre, tør jeg svare ja!
Svaret hun ga i telefonen forteller mye om hennes personlighet. Lyckes fremoverlente holdning og vilje til å kaste seg ut i nye ansvarsområder er sannsynligvis årsaken til at hun i dag kan vise til en svært omfattende og mangfoldig karriere i olje-, gass- og fornybarindustrien.
I januar i år overtok hun stafettpinnen som administrerende direktør i NORSAR etter tidligere leder Anders Dahle.
– Jeg kom til NORSAR med forretningsbakgrunn og ikke minst god geokunnskap i bunn. Min ambisjon er å legge til rette for at forskerne kan prestere best mulig, forteller Lycke.
Norsk Hydro
Lyckes karriere startet i leteavdelingen til Norsk Hydro i 1982 etter å ha tatt utdanning ved bergavdelingen på Norges tekniske høyskole (i dag NTNU). Da hadde selskapet nylig gjort funn på det som i dag er Oseberg-området 130 kilometer nordvest for Bergen.
– Hele olje- og gassindustrien var i kraftig vekst på 80-tallet, og vi som unge geologer fikk raskt store ansvarsområder og mye selvstendighet. Det var svært spennende og ikke minst veldig lærerikt for oss som startet karrieren på den tiden.
Etter noen år i leteavdelingen ble hun Norsk Hydros «asset manager» for de tre feltene Sleipner, Ekofisk og Frigg.
– I denne stillingen fikk jeg jobbe med de strategiske valgene og de virkelig «store pengene». Det passet meg utmerket å jobbe med hele spekteret fra leting og feltutvikling til produksjon og avslutting i tverrfaglige team, sier Lycke.
På den siste dagen i det forrige årtusenet fusjonerte Saga Petroleum med Norsk Hydro. Lycke jobbet da med oppfølging av feltene. Som følge av fusjonen ble det satt i gang en nedbemanningsprosess.
– Halvparten av mellomlederne måtte gå. Vi ble intervjuet, og etterpå evaluert. Det var ingen mulighet til å søke på stillinger, mimrer Lycke.
Gass på nett
Så kom telefonoppringingen hun hadde ventet på, og hun svarte umiddelbart ja da hun ble tilbudt å jobbe innen gasstransport.
– Det ble et karriereskifte for meg, og jeg var litt overrasket over å bli tilbudt jobben, ettersom jeg ikke hadde all verdens erfaring innen dette området, forklarer Lycke.
På den tiden var Norsk Hydro i ferd med å bygge en rørledning (Vesterled) som skulle forbinde Heimdal og Oseberg med den gamle rørledningen fra Frigg. Hydros ambisjon var å bli en stor gassoperatør, og de ville ha muligheten til å selge gassen til et stort og likvid marked. Det ble Storbritannia.
– Dette er den første og eneste rørledningen som har blitt bygget på «spekulasjon», eller riktigere sagt, god markedsforståelse. Det fantes ingen kontrakter i den andre enden.
Ifølge Lycke var motivet for utbyggingen å øke fleksibiliteten for gasstransport og måten gass ble levert og solgt.
– De gamle måtene å gjøre avtaler på virket dårlige, og de var preget av byråkrati og lange forhandlinger. Min idé var å utvikle en «e-business»-løsning der vi satte en fast pris på transportkapasiteten, opplyser lederen.
Denne løsningen, som ble forprosjektet til infrastrukturselskapet Gassled, var ifølge Lycke en mye mer effektiv måte å transportere og selge gass på.
– I denne perioden ga jeg også innspill til hvordan det statlige operatørselskapet Gassco skulle utvikles. Det var en krevende prosess som involverte store forhandlinger og en lang tidshorisont.
Kræsjkurs i storhandel
Etter å ha bidratt til oppstarten av Gassled og Gassco, jobbet Lycke med å bygge opp Norsk Hydros gassforsyningsenhet.
– Vi hadde de gassproduserende feltene, vi hadde rørledningene, og vi hadde kundene. Nå var knepet å trekke på riktig gass til riktig tid. Det gjaldt å utnytte gassfeltene best mulig, og å optimalisere produksjonen og bruken av rørledningene, samtidig som gasskontraktene skulle oppfylles.
– For meg ble det et kræsjkurs i storhandel – markedspriser, valuta og geografisk eksponering måtte følges nøye med på, sier Lycke.
Fra gass til vindkraft
Lycke jobbet i Norsk Hydro i 25 år. I desember 2007 fusjonerte Statoil med olje- og gassdivisjonen til Norsk Hydro. Da startet hun en karriere innen fornybar energi.
– Jeg ble satt til å lede Statoils vindkraftenhet, og den ble bygget opp nær sagt fra bunnen av, til det som etter hvert ble en investeringsportefølje på nesten ti milliarder kroner.
Dette var ikke en enkel oppgave.
– Det er vanskelig å bygge opp noe nytt, særlig i et stort selskap. Men det var også gøy, konstaterer hun.
Hennes karriere innen fornybar energi skulle fortsette også etter at jobben i Statoil var over.
– Jeg har også bygget opp et vindkraftselskap i Trondheim, legger hun til.
Lycke er i dag styreleder i Sarepta Energi, som eies av TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Selskapet har ett vindkraftverk i drift, og ytterligere fem konsesjoner i Sør- og Nord-Trøndelag.
Vil holde på den gode kulturen
I dag er Lycke i ferd med å bli godt etablert ved «jordskjelvsenteret» på Kjeller. Som administrerende direktør vil hun gjøre sitt ytterste for å holde på den gode kulturen instituttet har.
– Jeg har hatt en rekke medarbeidersamtaler den siste tiden, og det som slår meg er hvor mye forskerne her brenner for faget sitt. De er dedikerte og entusiastiske, og det motiverer meg og gjør meg stolt over å være en del av NORSAR, forteller Lycke.
Den nye sjefen mener hennes kanskje viktigste bidrag som leder kan være kommersialisering av forskningsresultater.
– NORSAR er en kjent merkevare både nasjonalt og internasjonalt når det gjelder drift av passive seismiske målestasjoner (arrayer). Vår ambisjon er å få samme status når det gjelder andre former for passiv seismikk, for eksempel mikroseismisk overvåking, sier Lycke.
Lycke peker blant annet på spinoff-selskapet WaveTrain Systems AS som en av de mest vellykkede kommersialiseringene NORSAR har gjort.
Selskapet har en teknologi som registrerer seismiske bølger i togskinner, noe som er spesielt egnet for planoverganger. Teknologien kan spare mange liv årlig ved å varsle når et tog nærmer seg.
«Freedom to operate»
– Andre prosjekter vi jobber med inkluderer bruk av mikroseismikk for å registrere innsynking på Ekofisk, overvåkning av et område i Finland der det er planlagt lagring av kjernefysisk avfall, samt vurdering av jordskjelvrisiko for et forsikringsselskap i Chile, opplyser Lycke.
Lycke påpeker at NORSAR driver med svært allsidig forskning som spenner fra de spede ideer rundt kaffeautomaten, via organisert grunnforskning til anvendt forskning og kommersialiserte produkter.
– Slik skal det fortsette å være. Vår visjon er «freedom to operate». Det vil si at vi skal sørge for å tjene penger, slik at vi også kan drifte det vi virkelig liker å gjøre, som er å jobbe med nye ideer og gjøre dem om til nyvinninger som kommer industrien og samfunnet til gode, avslutter Anne Strømmen Lycke.
