13 år gamle russiske borekjerner lagret ved NGU gir stadig ny kunnskap om 2,5 milliarder år gamle «miljøkatastrofer».
Bildet er tatt i Russland under FAR DEEP-programmet i 2007. Foto: Aivo Lepland
Livet på jorda begynte først å utvikle seg i et oksygenfattig eller -fritt miljø. Kunnskapen om hvordan verden så ut flere milliarder år tilbake i tid er mildt sagt mangelfull. Men forskerne er enige om at store omveltninger fant sted for om lag 2,5 – 2,3 milliarder år siden. Blant annet vet vi at store mengder oksygen da begynte å akkumuleres i atmosfæren.
Ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) finner vi i dag 3,6 kilometer med borekjerner som kan spille en nøkkelrolle for å lære mer om disse hendelsene.
Kjernene ble samlet inn på Kolahalvøya og ved Karelen i den russiske delen av Det fennoskandiske skjold i 2007 som en del av boreprogrammet International Continental Drilling Program (ICDP). Boreprogrammet fikk navnet FAR DEEP. Sammenliknet med tilsvarende bergarter i Norge, var de russiske bergartene svært godt bevart.
Borekjernene har imidlertid fortsatt å gi forskningsmessig avkastning, og i en nyhetssak på NGUs nettsider kan vi lese at bare det siste året har syv vitenskapelige artikler blitt publisert basert på de verdifulle kjernene.
Den siste artikkelen i rekken hevder at oksygenakkumulasjonen for ca. 2,5 milliarder år siden ledet jorda inn i en global istid («Snowball Earth»).
Forskerne fant at nedfrysingen av kloden skjedde for 2,42 milliarder år siden. Det øker muligheten for at tilførselen av oksygen til jordens atmosfære kan ha utløst klodens største isdannelse gjennom all tid. En mulig forklaring, som også er publisert fra andre steder, er at oksygennivået kan ha destabilisert metanmengden på jorden og fått overflatetemperaturene til å falle raskt, skriver ngu.no.
De dramatiske endringene på denne tiden skal også ha ledet til dannelsen av de aller første fosforholdige bergartene (fosforitter). I samme tidsrom så verden også en kraftig økning av svovel og næringsstoffer i havene, og en radikal endring i karbonsyklusen. Jorda ble aldri den samme etter disse hendelsene.
LES OGSÅ: Fant urgammel supergigant
FAR DEEP-programmet ble i 2012 oppsummert i bokverket Reading the Archive of Earth’s Oxygenation. Bokverket er delt inn i tre bind. Det første bindet setter kjernene i sammenheng med den fennoskandiske geologien. Det neste bindet er en detaljert dokumentasjon av kjernene, og det siste bindet kobler kjernene opp mot globale hendelser.
FOSFORHOLDIGE BERGARTER: NGU-forsker Aivo Lepland under feltarbeid i Karelen i Russland. Foto: Aivo Lepland
