Forventer 7,7 milliarder fat ekstra

15. november presenterte styret i OG21 (”Olje og gass i det 21. århundre”) fire innsatsgrupper og tilhørende delstrategier på sine nettsider. Målet er å utvikle ny teknologi som kan tilføre 7,7 ekstra milliarder fat utvinnbare oljeekvivalentressurser på norsk sokkel til en verdi av nesten 5 000 milliarder kroner.

I rapporten kommer det fram at leting kan tilføre opptil 3,2 mrd fat oljeekvivalenter, mens økt utvinning kan stå for en økning på 4,5 mrd fat oljeekvivalentressurser.

Innsatsgruppen anbefaler å prioritere utvikling av ny teknologi for økt utvinning. Dette skyldes ikke bare at denne delen kan tilføre flest nye fat oljeekvivalenter, men også fordi økt utvinning er tidskritisk.

Norge har mange modne felter med lav, og snart uøkonomisk produksjon. Derfor er det viktig å øke produksjonen på disse feltene før infrastrukturen bygges ned. Gruppen legger også vekt på de enorme mengdene immobil olje som potensielt kan utnyttes; 3% økning i utvinningsgrad gir 1,7 milliarder fat oljeekvivalenter ekstra. Forskning og ny teknologi mot immobil olje står dermed øverst på gruppens liste over hva som burde motta offentlig finansiering.

Fokus på leting og økt utvinning

En av disse innsatsgruppene, kalt TTA2 (Technical Target Area 2) fokuserer på leting og økt oljeutvinning på norsk sokkel. Gruppen er ledet av Erik Skjetne i Statoil.

Direktør for OG21 og de ansvarlige for revisjonen av de fire innsatsgruppene. Fra venstre: Andreas Sandvik, Stu Keller, Erik Skjetne, Helge Skjæveland, Per Gerhard Grini  Foto: OG21

TTA2 har tatt for seg de ulike utfordringene knyttet til leting og økt utvinning. Foruten teknologiske utfordringer knyttet til å finne store, hittil uoppdagede felter, er en av hovedutfordringene for leting å kunne finne de mange små feltene som fortsatt finnes på norsk sokkel.

Utfordringene knyttet til økt oljeutvinning handler i stor grad om å kunne produsere immobil olje, som utgjør nær halvparten av Norges totale oljeforekomster. Andre utfordringer er en utflating av gjennomsnittlig utvinningsgrad, og små felt har en svært lav utvinningsgrad (30 %).

Innsatsgruppen framholder at det innen leting må prioriteres teknologiske framskritt innen storskala integrerte geologiske prosesser og modellering. Teknologi knyttet til innhenting, prosessering og tolkning av geofysiske data regnes også som en prioritet, samt arktisk leteteknologi.

De viktigste prioriteringene for økt utvinning er i følge rapporten optimaliserte og kombinerte metoder for økt utvinningsgrad, forbedret forståelse av reservoarer og fluidbevegelser, kartlegging og bevegelse av immobil olje, bedre brønndesign, samt forbedret teknologi for kalkreservoarer.

Regionale utfordringer

Innsatsgruppen legger vekt på at de ulike petroleumsprovinsene har ulike utfordringer i forhold til utforskning.

Barentshavet krever en sterkere utvikling i teknologien for basseng- og petroleumssystemgeologi. Raporten forteller videre at det i denne umodne regionen er behov for pålitelige hydrokarbonindikatorer, samt utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

Utfordringen for Nordsjøen og grunne deler av Norskehavet ligger først og fremst i å utnytte potensialet som eksisterende infrastruktur gir. I uutbygde områder er det nødvendig å finne større felter.

Sub-basalt regnes som en av hovedutfordringene i  de dypere delene av Norskehavet. Potensielle reservoarer som er overdekket av lava (basalt), byr på store utfordringer i forhold til seismisk kartlegging. Ny og/eller tilpasset teknologi kan bidra på dette området.