Foto: Peter Betlem
Denne saken ble først publisert i GEO 2022. Bestill ditt eksemplar her
I fjor høst kom det prestisjefulle, internasjonale boreprogrammet IODP til Norge for første gang på vel 35 år.
Formålet var å hente opp boreprøver av bergartene under havbunnen som kan hjelpe oss å besvare noen av de største spørsmålene vi fortsatt stiller oss om dannelsen av Norskehavet, men også hvordan de enorme vulkanutbruddene for ca. 55 millioner år siden påvirket det globale klimaet.
Les mer om toktet her: Eldgammel klimagåte kan endelig bli løst
Et annet aspekt ved IODP-toktet er relevansen til lagring av CO2. Toktdeltaker Peter Betlem har jobbet med forskning på CO2-lagring ved Universitetssenteret på Svalbard, Universitetet i Oslo, samt ved Norwegian CCS Research Centre.
Han forteller at den vulkanske aktiviteten på midtnorsk sokkel har tilknytning til klima og CO2 på to måter (geoforskning.no: Can we store CO2 in Norway’s offshore lava flows?).
For det første førte vulkanismen til enorme utslipp av klimagasser, deriblant CO2. Utslippene var trolig den viktigste bidragsyteren til den globale varmeperioden kjent som PETM.
For det andre kan de vulkanske bergartene i fremtiden potensielt fungere som et lager for CO2. CO2-lagring har blitt utført i Norge i mange år (Sleipner og Snøhvit-feltene), og aktiviteten blir nå trappet opp gjennom Langskip- og Northern Lights-prosjektene som skal lagre ytterligere volumer av klimagassen i Nordsjøen fra både norske og europeiske utslippskilder.
Tradisjonelt sett har porøs sandstein blitt sett på som det optimale reservoaret for lagring av CO2, men forskning og pilotstudier, blant annet fra Island, viser at den magmatiske bergarten basalt kan være vel så egnet som lagringsmedium (geoforskning.no: Kombinerer to grønne teknologier).
Én av fordelene med å lagre i basalt, er at kjemiske prosesser fører til at CO2 raskere blir omdannet til stein (mineralisert) enn i for eksempel sandsteiner. Mineralisering regnes som den tryggeste formen for lagring.
En annen fordel med basalt er at det er en svært utbredt bergart, og muliggjør derfor CO2-håndtering i områder der porøse bergarter ikke er tilgjengelige.
Kjernene som er hentet opp fra Norskehavet vil i årene som kommer bli nøye undersøkt med hensyn på hvorvidt de er egnet for fremtidig CO2-lagring.
