Geologenes nye feltverktøy

Droner kan hjelpe geologer å kartlegge blotninger i felt. Uni Research CIPR er kjent for å omfavne ny teknologi, og undersøker hvilke muligheter som ligger i bruken av fjernstyrte ubemannende fartøy.

Bildet viser en 3D-modell av et steinbrudd i Ainsa nord i Spania som er satt sammen av en rekke høyoppløselige bilder. Lagpakkene består av turbidittavsetninger.
Illustrasjon: Virtual Outcrop Geology

Denne saken ble først publisert høsten 2015.

– Vi ser at droner har et stort potensial for geologer i felt, forteller Simon Buckley, forsker II i Virtual Outcrop Geology (VOG)-gruppen ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni Research CIPR).

Buckley og gruppen hans er ikke redd for å ta i bruk ny teknologi. VOG-gruppen var blant annet de første i verden til å utføre laserskanning av blotninger i felt, såkalt LIDAR-skanning.

Forskningsgruppen har vært aktiv i om lag 10 år. I løpet av denne tiden har de blant annet videreutviklet metoder og programvarer for bruken av LIDAR og hyperspektrale kameraer.

Metodene lar geologene skape svært detaljerte 3D-modeller av topografien og geologien innen et geografisk område.

Simon Buckley er forsker II i Virtual Outcrop Geology (VOG)-gruppen ved Senter for integrert petroleumsforskning (Uni Research CIPR). Foto: Uni Research CIPR

Gjennom det pågående SAFARI-prosjektet samarbeider VOG-gruppen tett med University of Aberdeen og FORCE-konsortiet.

I 2014 gikk de til anskaffelse av en drone, også kjent som et multikopter. Formålet var å undersøke om også dette kunne brukes som et verktøy for å lage 3D-modeller av blotninger i felt.

LES OGSÅ: Leketøy eller nyttig verktøy

Gir ny synsvinkel

Dronen er spesialbestilt fra en forhandler i Oslo, veier tre kilogram og har to kameraer (ett for fotografier, og ett for video). Prislappen var «noen titusener» kroner. Med åtte rotorer har dronen kapasitet til å løfte ett kilogram med ekstra utstyr.

– Den største fordelen ved å bruke en drone med et kamera i forhold til for eksempel laserskanning fra bakken, er at det gir oss en ny synsvinkel.

– Dronen kommer mye nærmere blotningene, noe som kan gi høyere oppløsning på bildene, samtidig som vi kan unngå trær og annen vegetasjon som kan komme i veien for synsfeltet, forklarer Buckley.

Ikke minst kan en drone være nyttig om geologene vil kartlegge blotninger som ikke er tilgjengelige eller synlige fra der en står.

Buckley forteller at dronen blant annet har blitt testet ut i et steinbrudd i Ainsa på spansk side av Pyreneene.

Resultatet ble en 3D-modell med betydelig høyere detaljnivå enn det LIDAR-skanningen fra samme området kunne tilby (se bildet øverst i artikkelen).

Uni Research CIPRs drone i virksomhet i Pyreneene i Spania. Dronen veier om lag tre kilogram og har to innebygde kameraer. Foto: Virtual Outcrop Geology

Men en drone vil ifølge Buckley ikke erstatte gruppens bruk av LIDAR-skanning.

– Laserskanning lar oss samle data i tre dimensjoner med svært høy presisjon. I tillegg vil vi kunne se resultatene umiddelbart. Bildene vi tar med dronen får vi ikke analysert før vi er tilbake på kontoret. Valg av metoder vil avhenge av lokaliteten og hva vi er ute etter å samle inn av data, fortsetter Buckley.

I fremtiden vil trolig ulike funksjoner for datainnsamling som 3D (LIDAR og fotogrammetri) og spesialsensorer (hyperspektral, termisk etc.) integreres i ett enkelt apparat.

– Men tør vi egentlig å plassere et skjørt, dyrt instrument på et multikopter og sende det opp i lufta, spør geomatikeren retorisk.

Han mener det optimale er å bruke begge metoder i felt hver for seg, og la dronen kartlegge små blotninger, mens LIDAR-skanneren kan ta seg av de større kartleggingsoppgavene.

– For vi ser et stort potensial for bruken av droner, og kommer til å fortsette å undersøke hvordan vi kan bruke dem i vårt kartleggingsarbeid, avslutter Simon Buckley.