Hellisheidi er Islands største geotermiske kraftverk. CarbFix har i en årrekke injisert og lagret CO2 i basaltberggrunnen herfra. Foto: Arni Saeberg / CarbFix
– På to år blir 95 prosent av CO2-gassen vi injiserer til stein, sa Sandra Osk Snæbjörnsdottir i et foredrag under det nordiske geologiske vintermøtet i Reykjavik i mai.
Vintermøtet ble arrangert av den islandske geologiske foreningen og samlet 360 geovitere fra 20 land. Det er ti år siden Island sist var vertskap for konferansen.
Snæbjörnsdottir er geolog i teknologiselskapet CarbFix. Selskapet har siden 2006 utviklet teknologien som gjør det mulig å lagre CO2 i basaltiske bergarter.
Island ligger på den midt-atlantiske spredningsryggen og mer enn 80 prosent av landet er dekket av basalt. Landet har ingen sedimentære bergarter som tradisjonelt sett har vært regnet som mest egnet for CO2-lagring.
CarbFix-metoden går ut på at CO2 løses opp i vann før det injiseres ned i undergrunnen. Her reagerer kullsyrevannet med enkelte mineraler (kalsium, magnesium og jern) i basalten, og CO2 blir mineralisert som karbonatbergarter.
Mineralisering regnes som den sikreste formen for CO2-lagring fordi gassen går over til fast form. I tradisjonelle lagringsmedier som sandstein, kan mineraliseringsprosessen ta tusener av år, og i mellomtiden vil det være en risiko for lekkasje.
– En annen fordel med metoden er at det kullsyreholdige vannet har høyere massetetthet enn porevannet, og vil derfor synke til bunnen av reservoaret. Dette reduserer også risikoen for lekkasjer, poengterte Snæbjörnsdottir.
Carbfix har så langt kun operert i liten skala ved Hellisheidi, Islands største geotermiske kraftverk. Kraftverket slipper ut 99,5 prosent vanndamp, mens de resterende 0,5 prosentene hovedsakelig er CO2 (og noe H2S).
– Det første tonnet CO2 ble injisert i 2012. Siden har vi lagret totalt 80 000 tonn, sa CarbFix-geologen.
Innoverer på flere fronter
80 000 tonn er ikke mye i den store sammenhengen. Men metoden kan oppskaleres og den kan tas i bruk mange steder i verden. CarbFix er involvert i en rekke prosjekter som har som mål å forbedre og videreutvikle konseptet.
Prosjektene tar blant annet sikte på oppskalering og undersøke hvorvidt sjøvann kan erstatte ferskvann, noe som vil gjøre metoden bedre egnet også i tørrere strøk.
I 2021 var selskapet først ute med å lagre CO2 hentet direkte fra lufta (Direct Air Capture). Dette prosjektet, kalt Orca, har for tiden en kapasitet på 4 000 tonn CO2 per år.
Coda ved Straumsvik sør for Reykjavik er verdens første terminal for CO2-transport og -lagring i mineralform. Ved fullskala drift kan terminalen ta imot tre millioner tonn CO2 per år via skip fra andre land i Nord-Europa. Klimagassen blir permanent lagret mot betaling fra selskaper som vil redusere sine utslipp.
Videre er CarbFix involvert i prosjekter som blant annet søker å forbedre metoder for overvåking av CO2-lagre, injisering i kokhete, geotermiske reservoarer og fangst av CO2 og metan ved et deponi (søppelfylling) nær Reykjavik.
Millioner og milliarder tonn
Selskapet hevder teknologien øker det globale potensialet for CO2-lagring betydelig, ettersom sedimentære bergarter med et godt porøst reservoar og en forseglende takbergart ikke er nødvendig.
CarbFix skriver på nettsidene at det teoretiske lagringspotensialet er 4 000 milliarder tonn CO2 i Europa og 7 500 milliarder tonn CO2 i USA.
Til sammenlikning har det internasjonale energibyrået IEA beregnet at de globale utslippene av CO2 var 30,6 milliarder tonn CO2 i 2020.
I Norge har Sleipnerfeltet lagret om lag én million tonn CO2 per år siden 1996 Fase 1 i Northern Lights-prosjektet har ambisjoner om å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år fra 2024.
