Endringer i havnivået er et komplekst samspill mellom vannmassenes og havrommenes volum. Istider og mellomistider har stor betydning for endringene.
Johan Petter Nystuen er professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså
– Det globale havnivået har til alle tider forandret seg, og det er mange faktorer som spiller inn, fremholder Johan Petter Nystuen, professor emeritus ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
I denne artikkelen tok Nystuen for seg hvordan platetektonikk styrer havnivåendringer over det lengste tidsperspektivet. Perioder med rask havbunnsspredning fører til et høyere havnivå.
Fanges på land
Den andre viktige faktoren for å forstå endringer i absolutt havnivå er glasial eustasi. Som navnet røper, innebærer dette glasiasjoner, istider.
– Mengden vann som er bundet opp i is på land har stor påvirkning på havnivået. Under istidsperioder vil havnivået være betraktelig lavere enn i perioder med isfrie kontinenter, sier Nystuen.
Hvis for eksempel all isen på Grønland smelter, vil havnivået stige med 7 meter, og hvis all isen i Antarktis smelter, vil havnivået stige 70 meter i gjennomsnitt.
Vi skal ikke langt tilbake i tid for å finne en periode med svært lave havnivåer. Ved den siste istids maksimum, for drøyt 20 000 år siden, var mye av vannet på planeten vår bundet opp i is på den nordlige halvkulen, og det absolutte havnivået var om lag 130 meter lavere enn det er i dag.
– Forskning viser at vi også hadde en istid i sen ordovicium med lavt havnivå. Men denne varte kun i knappe én million år. Som en kuriositet kan det nevnes at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren den gangen var ca. ti ganger høyere enn i dag.
Nystuen presiserer at vi med store isdekker på Grønland og i Antarktis fortsatt befinner oss i en såkalt ishusperiode.
– Denne isen vil en gang i en fjern fremtid smelte slik at havnivået øker. For eksempel kan isen i Antarktis smelte når jordskorpebevegelser driver kontinentet nordover mot varmere breddegrader.
I perioder med istider er mye av havvannet bundet på land i form av is. Da vil havnivået være relativt lavt. Illustrasjonen viser det eurasiske isdekket under den siste istids maksimum. Illustrasjon: Patton et al., 2016
Havtemperatur og tyngdekraft
En tredje faktor som også påvirker havnivået er termisk ekspansjon eller kontraksjon. Når vannmassene varmes opp, vil de ta mer plass, og ved nedkjøling vil de ta mindre plass.
– Forskere mener at mye av dagens havnivåstigning kan knyttes til økte havtemperaturer.
– En må også ta hensyn til at havvannet ved ekvator er varmere og lettere enn ved polene. Den faktoren betyr isolert sett et høyere havnivå ved lave breddegrader.
Det globale havnivået stiger eller synker ulikt på ulike deler av Jorda.
– Tyngdekraften i jordskorpa, geoiden, fører til at vannmassene plasserer seg ulikt. For eksempel vil kontinenter som har ekstra masse i form av iskapper (som Grønland) kunne trekke vannet til seg og gi et relativt høyere havnivå enn der jordskorpas tyngdekraft er lavere, sier Nystuen.
Les mer om hvordan vulkanisme og platebevegelser spiller inn på havnivåendringer her
