Dyr som gravde i sedimentene så dagens lys for ca. 540 millioner år siden. Ny forskning indikerer at det kan ha påvirket oksygenkonsentrasjonen i atmosfæren.
Bildet viser sporfossiler i en sedimentær bergart fra tidlig kambrium. Foto: Tais W. Dahl og Bo W. Rasmussen
For ca. 540 millioner år siden begynte livet på Jorda å utvikle seg i et forrykende tempo med plutselige forekomster av komplekse organismer. Dette er kjent som den kambriske eksplosjon.
I denne tiden begynte også organismer som gravde i sedimentene på havbunnen å utvikle seg. Forskere ved Senter for Jordens Evolusjon ved Syddansk Universitet mener disse dyrene kan ha påvirket havets fosfor-syklus og mengden av oksygen i atmosfæren.
Forskningen, som er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience, foreslår at omroting i havbunnssedimentene førte til at bakteriene som levde der fikk fanget mer fosfor.
I følge forskerne skal dette ha ledet til redusert mengde fosfor i havet, som igjen skal ha gitt lavere oksygenkonsentrasjon i atmosfæren via lavere algeproduktivitet.
Det hevdes at dette skal ha virket stabiliserende på oksygenet i atmosfæren ettersom de gravende dyrene er avhengig av tilgang på oksygen, samtidig som deres aktiviteter indirekte skal ha bidratt til mindre tilgjengelig oksygen. Denne mekanismen er kjent som negativ tilbakekobling.
