Slik ser Grønlands berggrunn ut under isen. Det nye kartet gir forskerne mer informasjon om Grønlands isvolum og hvilke deler av isen som er mest sårbar for avsmelting.
Kartet viser topografien til Grønlands berggrunn. Store deler av innlandet ligger under havnivå. Kart: BedMachine v3 / Morlighem et al., 2017
– Det ligger store mengder arbeid bak dette datasettet som for første gang gir et ordentlig og omfattende bilde av topografien under isen og på havbunnen i fjordene på Grønland, sier Alun Hubbard, professor i glasiologi ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE).
Hubbard er én av forfatterne bak artikkelen der CAGE har bidratt med batymetriske data fra Uummannaq-regionen i det nordvestlige Grønland.
Alun Hubbard i felt på vestkysten av Grønland. Foto: Tim Hall / Aberystwyth University
Datasettet bak det oppdaterte kartet heter BedMachine, og har nå kommet ut i tredje versjon. Bak står en stor gruppe internasjonale forskere fra 22 institutter og forskningsmiljøer.
Resultatene ble publisert i tidsskriftet Geophysical Research Letters.
Hubbard har god kjennskap til området han og CAGE har levert data fra etter flere år med glasiologisk forskning som også har blitt omtalt i BBC-dokumentaren Operation Iceberg.
– Disse dataene ble inkorporert i BedMachine og resultatet er et sømløst kart som lenker sammen den subglasiale topografien og de isfjellfylte fjordene som isbreene kalver inn i.
Det nye kartet har også gitt forskerne et nytt estimat for det totale isvolumet på verdens største øy som nå er 2,99 millioner km3. Om hele ismassen hadde smeltet, ville verdenshavene steget ca. 7,42 meter, 7 centimeter mer enn tidligere beregninger.
LES OGSÅ: Smelter isen på Grønland og i Antarktis?
Det oppdaterte kartet viser videre at store deler av Grønlands indre topografi ligger lavere enn havnivået. Langs kysten har istykkelsene i enkelte områder blitt opp- eller nedjustert med opp til 200 meter.
Kartet til venstre viser istykkelsen på Grønland. Kartet til høyre viser forskjell i istykkelser fra versjon 1 til den oppdaterte versjon 3. Illustrasjon: BedMachine v3 / Morlighem et al., 2017
Forskerne påpeker videre at mellom 30 og 100 prosent flere isbreer kan være utsatt for oppvarming fra atlantisk havvann enn tidligere antatt. Avsmelting av breene kan føre til mer kalving, tilbaketrekning av isfronten, samt økte hastigheter og tynning av breene.
– Det nye datasettet representerer et stort sprang i vår forståelse der vi nå for det første vet mer nøyaktig hvor mye vann som ligger fryst i Grønlands is, fortsetter Hubbard.
– For det andre vil det la oss modellere mer korrekt den fremtidige responsen av isdekket i forhold til hav- og atmosfæreendringer over det neste århundret.
– For det tredje lar det oss forstå de detaljerte samhandlingene mellom de store kalvende breene og hvilken rolle de varme havstrømmene har for å påvirke og akselerere massetap fra isdekket.
Hubbard mener det nye datasettet vil bli betydelig sitert og benyttet i en lang rekke modeller og rapporter, deriblant i FNs klimapanels fremtidige studier.
Mer av Hubbard og hans kollegers forskning kan du lese her og her
