Figur 1. Studieområdet Bømoen og Bjørkemoen, på Voss. Christian Bryn
Tenk deg en liten bygd der hus, næring og industri varmes og kjøles – ikke med strøm, olje, gass eller biomasse – men med energi hentet rett under føttene. Der drikkevannet og energien kommer fra samme kilde. Og der det som skjer under bakken planlegges like nøye som det som skjer over. Dette er visjonen bak forskningsprosjektet i Bømoen på Voss, hvor Kompani Lauritzen holder brakkene rene mens naturressurser som sand, grus, grunnvann og underjordiske rom brukes som verktøy for bærekraftig utvikling.
Her lages et konsept for en bygd som er selvforsynt med byggeråstoff, drikkevann og energi, og helt fri for geofarer. En trygg, energisikker og bærekraftig utvikling – velkommen til «Bømoen Plussbygd»!
Kjernen til liv – geologi og natur
Geologiske ressurser er langt mer enn mineraler, olje og gass. Geologien former landskapet, gir oss rent vann, varme fra bakken og råmaterialene vi bygger samfunnet med. Den ligger til grunn for alt vi gjør. I vårt prosjekt viser vi hvordan helhetlig bruk av lokale naturressurser kan bidra til bærekraftig utvikling – for miljøet, samfunnet og økonomien.
Fra isbre til energilager
I slutten av siste istid la smeltevann fra breene igjen mektige lag med sand og grus i Bømoen og Bjørkemoen – perfekte naturressurser for både vann og energi. I den vannmettede delen av massene holder grunnvannet stabile 6 °C året rundt, som et naturlig lager av solenergi. Ved å hente opp vannet, ta ut deler av energien med en varmepumpe og føre vannet tilbake i grunnen, fungerer grunnvannsmagasinet som en energikilde. Grunnvannsmagasinet fungerer også som et sesonglager, for lagring av oppvarmet eller nedkjølt vann – et termisk batteri, uten behov for sjeldne jordarter. Kombinert med solceller og småskala vannkraft kan dette gjøre bygda helt selvforsynt med energi – og kanskje med noe til overs.
Mye energi, lite fotavtrykk
Med et grunnvannsuttak på over 600 liter i sekundet kan Bømoen levere 60–90 GWh varme i året – tilsvarende strømproduksjonen til 600 000 m² solceller. Forskjellen? Her skjer det meste under bakken. Anleggene er nær usynlige, med bare et kumlokk som vitner om at dette er grønn energi med minimalt miljøavtrykk.
Mat og energi
Grunnvarme kan gi lokal, utslippsfri energi til veksthus – både til oppvarming og kjøling. Grunnvannskjøling gjør det mulig å holde lukene i veksthusene lukket om sommeren, noe som bevarer tilført CO₂ og øker en tomatavling med opptil 50 %. Og med 70–90 % lavere energiforbruk enn ved tradisjonelle energikilder, får vi mer mat per kvadratmeter, uten utslipp og med god økonomi. Et konkret eksempel på hvordan bruk av geologiske ressurser kan styrke både matsikkerhet, klima og lokal verdiskaping.
Sirkulær verdiskaping på Bjørkemoen
På Bjørkemoen vokser en sirkulær biopark frem. Her blir organisk avfall til både biogass og gjødsel, mens larver omdanner matrester til fôr og mer gjødsel. Grunnvannet leverer fornybar energi og rent vann, og lokale byggeråstoffer brukes i ny infrastruktur. Resultatet er en lokal verdikjede basert på naturens egne ressurser, der geologien er en av grunnsteinene.
Hva, hvor og hvordan vi bygger
Prosjektet viser hvordan georessurser kan brukes aktivt for smart og bærekraftig arealbruk. Med geofysikk, boringer og 3D-modeller har vi kartlagt både utbredelse og volum av ressursene – hvor de finnes, hvor mye som er tilgjengelig, hvordan grunnvannet strømmer og hvor det er trygt, naturvennlig og lønnsomt å bygge. Resultatet er lettleste temakart for både politikere og planleggere, som viser hvor det bør bygges, og hvor natur og grunnvann bør beskyttes. Figuren under viser et eksempel – et kart over grunnvannet, den kanskje viktigste ressursen under bakken i området.
Bærekraft fra bakken
Bømoen-prosjektet viser at grønn omstilling ikke bare handler om solceller og vindturbiner – men også om ressursene under føttene våre. Med kunnskap og samarbeid kan geologien bidra sterkt til lokal selvforsyning. Dette gir både miljøgevinst og viktige føringer for fremtidig arealbruk. Når vi bruker naturressurser aktivt i planlegging, får vi løsninger som er både lokale, sirkulære og bærekraftige – for mennesker, natur og næringsliv.
Christian Rekve Bryn er hydrogeolog i COWI og tar en næringslivs-PhD om overnevnte prosjekt ved NTNU.
Dette er hans bidrag til formidlingskonkurransen 2025.
