Nildeltaet i Nord-Egypt, der Nilen møter Middelhavet, er et av verdens største deltaer. Det fruktbare området gir livsgrunnlag for millioner, men er utsatt for havnivåstigning og flom. Foto: NASA Earth Observatory
– Kysttyper reagerer forskjellig på flom og havnivåendringer, sier Björn Nyberg, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) i en sak på UiBs nettsider.
Sammen med kolleger fra instituttet og Nederland har Nyberg publisert en studie i tidsskriftet Cambridge Prisms: Coastal Futures.
Studien kategoriserer verdens kystlinjer i syv typer: steinete kyster (klippekyst), barriereøyer, strandflater, elvemunninger, estuarier, tidevannsflater og vegeterte områder. Ved hjelp av satellittdata og sedimentanalyser har forskerne kartlagt hvordan disse kysttypene har utviklet seg siden 1950, og hvordan de kan endre seg frem mot 2050.
Bakgrunnen er at klimaendringer fører til stigende havnivå og hyppigere ekstremvær, som stormflo, samtidig som nesten 40 prosent av verdens befolkning bor i kystnære områder.
Studien viser at lavtliggende elvemunninger, estuarier og vegeterte kyster i dag huser ca. 165 millioner, eller nesten 80 prosent av de 209 millioner som er globalt utsatt for en 100-års stormflo.
Mens elvedeltaer, som Nildeltaet, er kjent for sin sårbarhet, peker studien på at barriereøyer og strandflater vil oppleve den største økningen i flomeksponering frem mot 2050, med henholdsvis 59 og 40 prosent flere mennesker utsatt for en 10-års stormflo.
Spesielt Afrika sør for Sahara er utsatt, der rask befolkningsvekst og begrenset tilpasningsevne forsterker risikoen.
– Det overrasket oss hvor sårbare enkelte afrikanske områder er. Der bor mange allerede på utsatte strandlinjer, og folketallet øker raskt, sier Nyberg.
Havnivåstigning bidrar med 26 – 65 prosent til oversvømmede områder i 2050, men befolkningsvekst er hoveddriveren for økt eksponering, særlig i Afrika.
Studien understreker at én løsning ikke passer alle kysttyper, da de reagerer ulikt på endringer i havnivå. For eksempel kan murer på sandstrender føre til erosjon, mens vegeterte kyster som mangrover kan tåle moderat havnivåstigning hvis de ikke utsettes for menneskelig press, som avskoging.
I Norge gir klippekyster og den pågående landhevingen en viss beskyttelse, men Nyberg påpeker at vi også har strender og elvemunninger som er utsatte for havnivåstigning og stormflo.
– Det er viktig at vi forstår risikoen også her hjemme. Generelt trengs det å forskes mer på dette, sier Nyberg.
Forskerne håper at analysen deres kan hjelpe beslutningstakere med å utvikle bedre, mer tilpassede strategier for klimatilpasning.
– Det har ikke vært så mye fokus på at kystlinjer er dynamiske. Vår studie bidrar med et helhetsperspektiv, som forhåpentligvis kan danne grunnlag for mer detaljerte studier i framtiden, avslutter Björn Nyberg.
