Goldschmidt var 15 år da han ble tegnet av Asta Nørregaard i 1903. Nå henger portrettet i Brøggers hus ved Naturhistorisk museum, der Goldschmidt også hadde sitt kontor. Foto: Ronny Setså
– Victor Moritz Goldschmidt var en av Norges mest betydningsfulle forskere som på avgjørende vis bidro til å etablere den moderne geokjemien og den moderne krystallkjemien. At han ikke fikk Nobelprisen i kjemi, skyldes mer den svenske komiteens fagpolitikk og mangel på innsikt.
– Da Odd Hassel fikk prisen, hevdet han at han selv bare var en begavet forsker, mens Goldschmidt, som ble nominert to ganger, var et sant geni, sa Robert Marc Friedman, professor emeritus og vitenskapshistoriker ved Universitetet i Oslo.
21. oktober inviterte Naturhistorisk museum i Oslo til et fulldagsseminar om Victor Goldschmidt og hans virke og innsats for vitenskapen og samfunnet.
Foranledningen var avdukingen av portrettet av Goldschmidt, tegnet av Asta Nørregaard i 1903, som har blitt donert til museet av etterkommerne av Goldschmidts husholderske.
Friedman, som i de senere år har forsket på Goldschmidt, ga de fremmøtte en grundig beretning om hans liv. Han tok ikke minst for seg Victor Goldschmidts mange utrettelser i løpet av et relativt kort liv.
– Goldschmidts innsats innen flere deler av vitenskapen hadde et underliggende mål om å forstå lovmessigheten bak fordelingen av grunnstoffer i mineraler, i jordskorpen, og i universet, bemerket Friedman.
Goldschmidt ble født i Zürich i Sveits i 1888, og flyttet til Oslo med familien i 1901 da han var 13 år gammel. Faren, Heinrich Jacob Goldschmidt, var professor i kjemi i Zürich og fikk tilbud om et professorat ved Universitetet i Christiania. Han var venn og kollega av professor Waldemar C. Brøgger.
Da Victor Goldschmidt hadde tatt artium og begynt på sin første forskningsoppgave i 1904, fikk han plass i laboratoriet hos Brøgger. Dette var starten på livslangt vennskap mellom Goldschmidt og Brøgger, men også på en vitenskapelig karriere. I 1906 kom Goldschmidts første publikasjon: Die Pyrolumineszenz des Quartzes. Da var han 18 år gammel.
Flere viktige verk fulgte i påfølgende år, inkludert hans doktorgradsavhandling Die kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet som er en mineralogisk beskrivelse av kontaktsonen mellom permiske intrusiver og paleozoiske sedimenter i Oslofeltet. Storverket Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente i ni bind var med på å grunnlegge den moderne geokjemi.
Goldschmidt ble utnevnt til professor da han var 26 år.
Under den første verdenskrigen ble tilgangen til en rekke råstoffer til industri og gjødselproduksjon knapp. Goldschmidt, som var opptatt av at vitenskap skulle være nyttig, var med på å etablere og lede Statens råstofflaboratorium. Laboratoriet hadde som mandat å identifisere nye mineralforekomster i Norge og undersøke hvordan de kunne brukes for økt selvforsyning av råstoffer.
Goldschmidt tok flere patenter på bruk av mineraler i industrielle prosesser i årene som fulgte.
Victor Goldschmidt har ikke fått mye anerkjennelse for sitt arbeid i Norge.
