Two Men by the Sea, Caspar David Friedrich (1817). Bildet ble malt i kjølvannet av et stort vulkanutbrudd. Kilde: Wikimedia Commons
Solnedganger, foreviggjort på lerreter av kjente kunstnere, kan utnyttes som et datasett for vulkansk aktivitet og atmosfæreegenskaper.
Se på bildene over. Begge er malt av samme kunstner, Caspar David Friedrich. Det øverste er malt etter et stort vulkanutbrudd i 1815, mens det nederste ble malt før utbruddet. Det sies å være et stemningsskifte mellom dem, og det øverste inneholder mer av fargen rødt.
En forskningsartikkel fra 2007 viste hvordan solnedganger som ble malt i perioder etter større vulkanutbrudd, hadde mer av fargen rødt i seg, enn tilsvarende bilder malt i perioder hvor vi ikke kjenner til noen utbrudd.
Forskerne påviste en signifikant korrelasjon mellom forholdet mellom rød og grønn farge i hundrevis av solnedgangsbilder, og den såkalte Dust Veil Index (DVL). DVL er basert på historiske målinger og nedtegnelser av mengden av (vulkansk) støv og aerosoler i atmosfæren.
Store vulkanutbrudd kan sende ut betydelige mengder støv og partikler i atmosfæren og stratosfæren som kan ha en oppholdstid på flere år. Støvet kan dempe solinnstrålingen og gi et midlertidig kjøligere klima.
«Året uten sommer» 1816 var et uvanlig kaldt år som skal være forårsaket av utbruddet av vulkanen Tambora i Indonesia i 1815.
geoforskning.no: Vulkanske kuldekatastrofer
Partiklene kan også, på samme måte som menneskelig forurensning, gi mer fargerike soloppganger og -nedganger som følge av endret lysbrytning.
Forskerne valgte ut 554 malerier av solnedganger i perioden 1500 – 1800 og fordelte dem basert på hvorvidt de hadde blitt malt i en utbruddsperiode (innen tre år etter et stort vulkanutbrudd) eller en stille periode.
De undersøkte så forholdet mellom bruken av rødt og grønt (R/G) i maleriene og sammenliknet med DVL og kjente historiske utbrudd. Resultatene viste at R/G for malerier laget i tiden etter et utbrudd var 1,3 – 1,4 ganger høyere enn for malerier laget i rolige perioder.
Forskerne har videre rekonstruert såkalte aeorosol optical depths (AOD) basert på dataene de har samlet inn. AOD-dataene kan blant annet brukes i atmosfære- og klimamodeller.
Norges kunstskatt, Edvard Munchs «Skrik», hadde ifølge forskerne et høyt R/G-forhold sammenliknet med de øvrige maleriene. Bildet ble likevel ikke benyttet til analyser da det er knyttet usikkerhet rundt når det faktisk ble malt.
Uansett kan det bekreftes at Munch står bak en av de mest fargesterke (rødlige) solnedgangene blant kjente kunstnere i perioden 1500 – 1900. Og et vulkanutbrudd er trolig den bakenforliggende årsaken.
