– Norge har nå en historisk mulighet til å gjenbruke oljeinstallasjonene til å utnytte jordvarme. Men det haster, fremholder Einar Langset, senior elektroingeniør og direktør i ELI AS.
Langset mener at utnyttelse av geotermisk energi i Nordsjøen er framtiden for Norge som energinasjon. Han vil presentere konseptet sitt under ONS 2012 (Offshore Northern Seas) som avholdes i Stavanger 28. – 31. august.
Langset forteller at det vil være lønnsomt å produsere elkraft på norsk sokkel dersom vannet som hentes opp holder en temperatur på minst 130 °C og er under trykk. Disse fysiske betingelsene er til stede i mange brønner på sokkelen i dag.
Einar Langset er senior elektroingeniør og direktør i ELI AS. Foto: ELI AS
Hovedproduktet til ELI AS er det miljøvennlige elektrisitetskraftverket ELI Mark2 som er beregnet for bruk på offshore oljeinstallasjoner, samt teknologien for boring av brønnsløyfer som utnytter varmen i vannet fra olje- og gassbrønner.
– Jeg etterlyser oljeselskaper som vil delta i pilotprosjektet. Mange produserende felter på norsk sokkel har et høyt vannkutt fra oljebrønner som kan og burde utnyttes, sier Langset.
Prinsipiell skisse viser hvordan olje og vann hentes opp fra reservoaret og separeres. Det varme prosessvannet går inn i en varmeveksler og videre til en turbin som genererer elektrisitet. Returvannet pumpes tilbake i reservoaret. Illustrasjon: ELI AS
Billigere enn på land?
Flere norske forskningsmiljøer jobber i dag med geotermiske energiprosjekter, hovedsakelig rettet mot fastlandet. En rekke offentlige bygninger utnytter allerede grunn jordvarme til oppvarming. Men for å kunne produsere elektrisitet må det bores dypt i den kalde norske jordskorpen. Og det er kostbart.
Langset påpeker at han er svært glad for framskrittene som gjøres innenfor geotermisk energi på land i Norge. Han er spesielt interessert i fjernvarmeanlegget på Haraldsrud i Nydalen i Oslo. Her driver Rock Energy AS et pilotanlegg som henter opp varme fra 5 000 meters dyp.
– Selve borekostnadene er langt lavere på land enn i havet. Men ved å benytte oljeplattformene som allerede er bygget, og brønnene som allerede er boret, kan kostnadene for offshore elproduksjon bli lavere enn hva vi kan få til på land, framholder Langset.
– På britisk side er dette et alternativ de vil satse på.
1,2 øre per kWh
Et studie gjort av Rogalandsforskning i 1995 konkluderte med at kostnadene for å produsere geotermisk elektrisitet i Nordsjøen ville ligge på omtrent 4 kr (!) per kWh, primært grunnet høye borekostnader. Men ved å utnytte brønner som allerede er boret, kan altså borekostnadene strykes.
I 1998 gjennomførte SINTEF Energi på oppdrag av BP Norge og ELI AS et studie som antydet produksjonskostnader på 45 øre per kWh ved å installere et kraftverk på en eksisterende oljeplattform der varmt vann skilles fra oljen. Ved å trekke fra drivstoff- og CO2-avgifter var den beregnede kostnaden nede på 1,2 øre per kWh.
Rapporten konkluderte med at utbygging av et slikt kraftverk var «svært interessant fra et økonomisk ståsted».
Mange egnede felter
Gass- og væskestrømmen på Kristin-feltet holder en temperatur på 170 °C og er et av feltene som har potensial for utvinning av geotermisk energi. Foto: Marit Hommedal/Statoil
Det er mange felter på norsk sokkel som i dag produserer betydelige mengder vann med høy temperatur ved siden av olje og gass. Generelt stiger vannproduksjonen fra olje- og gassfelter i takt med at gjenværende mengde hydrokarboner avtar.
– Gass- og væskestrømmen på Kristin-feltet på Haltenbanken holder en temperatur på 170 °C og er et av feltene som har potensial for utvinning av geotermisk energi, forteller lagleder i NGU Odleiv Olesen.
