Kart over Mjøsorådet som viser urankonsentrasjon fra flymålinger og jordprøver. Kartografi: NGU
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjennomført nye geofysiske målinger for å kartlegge uraninnholdet omkring Mjøsa. Dette er et område med relativt store mengder av grunnstoffet, noe som gjør viktig å få en god oversikt over berggrunnen.
Alunskifer, også kalt svartskifer, er en sedimentær bergart som ble dannet under anaerobe forhold (uten oksygen) i sen kambrium og tidlig ordovicium for 500-600 millioner år siden. Den består av marine avsetninger av leire og kan inneholde opptil 170 mg/kg uran. Bergarter med uraninnhold høyere enn 80-100 mg/kg betraktes som radioaktivt avfall.
Uranholdig alunskifer avgir radongass som kan være kreftfremkallende. Det er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa og utgjør den klart mest radonfarlige bergarten her til lands.
– Mens radon er helt ufarlig utendørs, kan den samle seg i lukkede rom, i for eksempel dårlig ventilerte kjellere. Gassen er den viktigste årsaken til lungekreft blant ikke-røykere. Derfor er det viktig å kartlegge kildene, forklarer forsker Marie-Andrée Dumais ved NGU til ngu.no.
Ifølge tall fra Kreftforeningen medvirker radon til rundt 370 av de drøyt 3 300 årlige lungekrefttilfellene vi har i Norge.
geoforskning.no: Alunskifer er bergartenes sorte får
– Det er lett å ta forholdsregler mot radon. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler i første omgang at alle måler radonnivået i hjemmet. Å måle radon er både enkelt og billig, opplyser Dumais til ngu.no, og understreker at den beste tiden for slike målinger er om vinteren.
Store konsentrasjoner i Mjøsregionen
Tidligere kartlegging har påvist høye konsentrasjoner av uran i undergrunnen i kommunene Stange og Løten i Innlandet fylke. Dette har antakelig en sammenheng med den hyppige forekomsten av alunskifer i området.
– Svartskiferen i Løten har vi kjent til lenge, og den er også kartlagt tidligere. Nå gjør nye geofysiske målinger fra fly at vi kan få en enda bedre oversikt over områder med uranholdig alunskifer. I Stange og Løten ser vi også at konsentrasjonene er til dels høye, forklarer Dumais til ngu.no.
Data om uran stammer fra resultatene av geofysiske flymålinger i Innlandet i 2020-2022, som NGU har offentliggjort. Området som er undersøkt strekker seg fra øst for Randsfjorden til svenskegrensen, og omfatter både Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Trysil.
De geofysiske datasettene dekker 15 940 kvadratkilometer. Datasettene har en oppløsning på 50 meter i den sørlige delen og 100 meter i den nordlige delen.
Dette skriver NGU i en artikkel på sin nettside: Høyt uraninnhold i Stange og Løten
Kan identifisere nye områder
Magnetiske, elektromagnetiske og radiometriske data har blitt målt og behandlet av det kanadiske selskapet EON Geosciences med utstyr installert i flytypen Piper Navajo. Dataene er tilgjengelige på NGUs Geoscience-portal.
Magnetiske data avslører jerninnholdet i berggrunnen, radiometriske data indikerer konsentrasjoner av kalium, uran og thorium, mens elektromagnetiske data relaterer seg til berggrunnens elektriske motstand.
Sistnevnte er spesielt nyttige for kartlegging av alunskifer og gjør at forskerne kan identifisere nye områder som inneholder bergarten.
– Tolket sammen kan vi bestemme de fysiske og kjemiske egenskapene til sedimentene og berggrunnen. Informasjonen er avgjørende for geologisk feltkartlegging i arbeidet med å identifisere bergarter, og for å finne sprekkesoner og forkastninger. De magnetiske og elektromagnetiske dataene er også følsomme for geologi på større dybde, avslutter Marie-Andrée Dumais til ngu.no.
