Dagens landhevning i Lofoten er mye høyere enn forventet fra glasial isostasi. Hva foregår i Lofoten?
Figur 1a. Observert landhevning i Fennoskandia (fra Vestøl, 2006), korrigert for eustatisk endring på 1 mm/år. Rød linje indikerer ingen heving (0 mm/år). Kontur-intervall er 1 mm/år.
Det er en vanlig oppfatning at dagens landhevning i Skandinavia skyldes smelting av den store isbreen som lå over området for 15-20 000 år siden. Det er imidlertid ikke mulig å føre bevis for at landhevningen kun skyldes glasial isostasi. Det finnes de som mener noe annet; Mörner (2003) har hevdet at hevingen som skyldes den tidligere is-lasten er slutt, og at dagens landheving har en annen årsak.
Det er imidlertid ikke lett å finne argumenter for Mörners syn; vi har tidligere sett at beregninger av post-glasiale havnivåendringer stemmer godt overens med observasjoner av tidligere strandlinjer, og samtidig stemmer overens med observasjon av dagens landhevningsbilde (se lenker under og figur 1a og 1b).
Les også: Landhevningen og litosfærens tykkelse
Les også: Astenosfæren og landhevningen
Det er usannsynlig at en annen mekanisme enn glasial isostasi skulle gi et slikt mønster på dagens landhevning som er observert. Vi tror derfor at hovedtrekk i den observerte landhevningen i Skandinavia skyldes glasial isostasi.
Figur 1b. Dagens landhevning beregnet med en lav-viskøs (1019 Pa*s) astenosfære over en uniform mantel-viskositet under astenosfæren (1021 Pa*s), og med en tynn elastisk litosfære. Kontur-intervall er 1 mm/år.
Når det er sagt, er det i teorien selvsagt ikke umulig at det kan være andre faktorer som påvirker dagens (og fortidens) landhevning. Det kan være lokale faktorer, for eksempel forkastnings-aktivitet, men det kan også tenkes å være mer regionale faktorer som påvirker landhevningen i større eller mindre grad. La oss se litt nærmere på dagens landhevningsbilde, og sammenligne observert og teoretisk landhevning i mer detalj.
Vi har tidligere sett på mønsteret som de ulike jord-modeller lager av dagens landhevning, og konkludert med at den modellen som passer best har en lav-viskøs (1019 Pa*s) astenosfære over en uniform mantel-viskositet under astenosfæren (1021 Pa*s) og med en tynn elastisk litosfære (~40 km). Når vi sammenligner observert landhevning med teoretisk, må vi være klar over at begge kan være mer eller mindre feil.
Men hvis vi, med dette forbehold, beregner differansen mellom observert og teoretisk landhevning, får vi resultatet som er vist i figur 2 (under). Det er ikke noe perfekt match; avvikene mellom teoretisk og observert landhevning varierer fra område til område. Det mest iøyenfallende er det store avviket i Lofoten-området; observert landhevning i Lofoten-området er mer enn 1,5 mm/år høyere enn det vi beregner fra glasial isostasi. Dette er betydelig avvik, som ikke enkelt kan forklares med feil i observasjoner, eller reduseres betydelig ved bruk av en annen jord-modell.
Hvis dette er riktig – hva kan det skyldes? Er det noe spesielt som skjer i dette området?
Figur 2. Differanse mellom observert (Figur 1a) og beregnet (Figur 1b) landhevning (korrigert for hydro-isostasi). Legg merke til det store avviket i Lofoten-området (mer enn 1,5 mm/år).
Data fra samme område viser at det har vært landhevning i Lofoten-området lenge før istidene satte inn; det er en topografisk høyde som har vært utsatt for heving i mer enn 30 millioner år. Den topografiske høyde kalles gjerne ‘Northern Scandes Dome’ og omfatter området langs kysten av Nord-Norge og har sitt maksimum sør-øst av Lofoten.
Årsaken til denne hevingen har blitt diskutert mye i fag-litteraturen, og det er fremsatt mange hypoteser om mekanismen. Vi kan si med sikkerhet at noe av hevingen er isostatisk respons av erosjonen i området (Riis and Fjeldskaar, 1992). Andre foreslåtte mekanismer er faseovergang i mantelen, spenninger i platene på overflaten, varme-effekter og annet. Foreløpig er det uklart hva hevingen skyldes, men det er sannsynligvis en kombinasjon av flere årsaker.
Å finne mer ut av dette kan ha betydning for eventuell framtidig olje-leting i området. Betydningen er selvsagt avhengig av hva som er årsaken. Hvis mekanismen for eksempel har ført til endring i varmestrømmen, vil det ha betydning for modning av hydrokarboner. Hevingen (og erosjonen) kan i tillegg ha ført til endring av migrasjons-ruter for olje og gass.
Uansett årsak, er det interessant at hevingen i området, som startet for mer enn 30 millioner år siden, ser ut til å pågå ennå. Det betyr at det kan være lettere å finne mer ut av hva som er årsaken til hevingen.
Referanser
Fjeldskaar, W., Lindholm, C., Dehls, J.F. og Fjeldskaar, I., 2000. Post-glacial uplift, neotectonics and seismicity in Fennoscandia. Quaternary Science Reviews 19, 1413-1422.
Mörner, N.-A., 2003. Paleoseismicity of Sweden – a novel paradigm. Contribution to INQUA XVI Congress in Reno, Nevada.ISBN-91-631-4072-1, pp. 320.
Riis, F. and Fjeldskaar, W., 1992. On the magnitude of the Late Tertiary and Quaternary erosion and its significance for the uplift of Scandinavia and the Barents Sea. In: Larsen, R.M., Brekke, H., Larsen, B.T. and Talleraas, E. (eds.). Structural and tectonic moddeling and its application to petroleum geology. Norwegian Petroleum Society, pp. 163-185. Elsevier.
