Figur 1: Seismisitet i Sør-Norge mellom 1497 og 2018. De største og mest relevante hendelsene i Oslofjorden er markert med stjerner. Øvrige hendelser er kategorisert etter styrke: grønn (2.0–3.0), gul (3.0–4.0), oransje (4.0–5.0), rød (5.0–6.0).
Tenk deg at du våkner av at bakken rister under føttene dine. I Skjelvet, en norsk katastrofefilm fra 2018, blir Oslo rammet av et ødeleggende jordskjelv. Filmen er fiksjon og sterkt dramatisert, men ikke helt uten rot i virkeligheten. Selv om sannsynligheten for et stort jordskjelv i Oslo er lav, kan selv moderate skjelv forårsake betydelig skade.
Et middels stort jordskjelv (omtrent styrke 6) kan gi sprekker i vegger, gjøre veier ubrukelige og føre til reparasjonskostnader på flere milliarder kroner i ulike bydeler i Oslo. Faren er størst der løse sedimenter og uforsterkede bygninger møtes. Å forsterke slike bygninger og ha tydelige beredskapsplaner klare, kan redde både liv og penger.
Hvorfor tenke på jordskjelv i et “trygt” land?
Norge er mer kjent for fjorder enn forkastninger, men Oslo ligger faktisk i det gamle Oslo-riftet. Små jordskjelv skjer hvert år i Sør-Norge, og historiske kilder viser enkelte over styrke 5. Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men i en tettbygd by kan selv moderat rystelse velte piper, sprenge vannrør og lamme transporten.
Hvordan beregner vi risiko?
- Mål trusselen (fare): Hvor sterk rystelsen forventes å være.
Rystelser er ikke like sterke overalt. Grunnforholdene (som fast fjell eller løs jord) påvirker hvordan seismiske bølger forsterkes eller dempes. Nyere forskning kombinerer seismiske målinger med overflategeologi og helningsdata for å beregne hvor bakken vil riste mest. - Tell hva som står på spill (eksponering): Hvor mange bygninger og mennesker som befinner seg i det berørte området. For eksempel kan maskinlæring brukes til å analysere Google Street View bilder og lage en komplett database over bygningstyper i Oslo. Denne innovative metoden sparer både tid og penger sammenlignet med tradisjonell feltarbeid, og kan i tillegg brukes i andre byer med tilgjengelige gatebilder.
- Test hvem som vil knekke (sårbarhet): Hvor utsatt bygningene og menneskene er for skade.
Disse tre elementene mates inn i en jordskjelvrisikomodell. Resultatene viser forventet skade, økonomiske tap og antall berørte personer for hver bydel i Oslo.
Hva lærte vi?
Selv om Oslo ikke er utsatt for store jordskjelv, er enkelte områder mer sårbare på grunn av lokale grunnforhold og bygningstyper. Mange eldre bygninger, spesielt i sentrum og vestlige bydeler, er bygget før moderne seismiske standarder, og er blant de mest utsatte.
Tre hypotetiske jordskjelvscenarier nær byen, samt en sannsynlighetsmodell med 475 års gjentaksintervall, gir estimater for økonomiske tap og antall berørte innbyggere. Funnene viser at selv moderate skjelv kan forårsake omfattende skader og kostnader i bestemte bydeler, særlig der det finnes uforsterkede betongbygninger og løse sedimenter.
Hvorfor dette er viktig
Jordskjelvrisiko er kanskje ikke det første folk i Oslo eller byplanleggere tenker på. Men å ignorere den kan være farlig. Det er viktig å understreke at slike beregninger har usikkerheter, siden jordskjelv er komplekse naturfenomener og de eksakte konsekvensene er vanskelige å forutsi. Likevel gir modellene nyttig veiledning for planlegging og beredskap.
Funnene er essensielle for byplanlegging (slik at nye bygg settes opp i tryggere områder og etter høyere standard), beredskap (for å hjelpe myndighetene å lage handlingsplaner og prioritere forsterkningstiltak) og for politikkutforming og forsikring. Å være føre var i dag gjør oss tryggere i morgen.
Federica Ghione er forsker ved NORSAR, og hun har nylig forsvart sin doktorgrad ved Institutt for Geofag ved Universitetet i Oslo.
Dette er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2025.
