Ifølge Store norske leksikon drives «Golfstrømmen i vesentlig grad av vinden; dels gjennom draget vinden har på overflaten, …» noe som stuver opp havoverflaten. Oppstuvingen setter opp en strømning av vann á la det vi observerer når det er pålandsvind. Da skyves overflatevann opp langs stranda som fører til bunnstrømmer ut fra land.
I et annet oppslag i Store norske leksikon står det imidlertid at «Havvannet i nord får mer ferskvann på grunn av økt nedbør og avsmelting. Dette reduserer saltholdigheten og tettheten til vannet, som er drivkraften i den termohaline sirkulasjonen».
Argumentasjonen er at når det dannes is, blir saltet skilt ut. Da blir havet anriket på salt, og det øker tettheten som gjør at vannet synker.
Det er altså minst to prosesser som driver Golfstrømmen. Jeg har imidlertid ikke klart å finne tall på hvor stor salt-effekten er sammenlignet med effekten av at fremherskende vinder stuver opp havoverflaten flere titalls cm.
Det er imidlertid mulig å komme med et overslag for hva økt salinitet betyr sammenlignet med den vindinduserte oppstuvingen. For å gjøre det skal jeg først anta at isen dannes spontant.
Havisen er typisk mellom tre til seks meter tykk. Hvis vi antar at det dannes 5 meter (saltfri) is (spontant) og at salt anrikes i de fem øverste 5 meterne i havet, betyr at det sjøvann har fått en vekt på 1,050 tonn per m3 havvann, opp fra 1,025 tonn.
Vekten av disse fem meterne med havvann har derfor økt med 0,025 tonn x 5 = 0,125 tonn (vi får det samme tallet om vi lar saltet anrikes i en mye større vannsøyle). Det tilsvarer trykket av en vannsøyle på cirka 0,125 m. Det er den samme størrelsesorden som oppstuvinga på grunn av vind.
Men hvis vi tar hensyn til at havisen vokser i løpet av anslagvis 4 måneder, blir den vedvarende (ekstra) vannsøylen på kun 0,001 m, eller 1 mm. Drivkraften utgjør derfor mindre enn én prosent av drivkraften fra vind.
For å finne nettoeffekten av havisen, må vi imidlertid også se på hva som skjer i løpet av ett år. Store deler av isen smelter i sommerhalvåret og det har motsatt salt-effekt. Havisen kan derfor bare ha en netto, men svært liten positiv effekt på Golfstrømmen hvis havisen legger på seg og/eller får større utbredelse fra år til år.
Disse overslagene viser at vi ikke behøver å bekymre oss for at Golfstrømmen skal svekkes selv om salt-effekten reduseres. Det har kommet motstridende opplysninger, men ifølge Store norske leksikon er Golfstrømmen ikke svekket.
PER ARNE BJØRKUM
Professor emeritus ved Universitetet i Stavanger
