En ny modell viser hvor mye berggrunn som ble erodert og hvor mye sedimenter som ble avsatt gjennom 100 000 år under den siste istiden.
Figur 1. Antatt utbredelse og beregnet istykkelser av tre stadialer under siste istid; fra venstre 90 – 100 000 år, 65 – 70 000 år, og 45 – 55 000 år før nåtid. Den sorte linjen viser 1 000 meters istykkelse, mørk blå farge viser 2 000 meter istykkelse. Lateral utbredelse av isen i de ulike stadialene er fra Eiliv Larsen (NGU). Klikk for større bilde.
Den siste istiden (weichsel) startet for om lag 110 000 år siden og endte 100 000 år senere.
I løpet av denne perioden fjernet isen enkelte steder opptil 100 meter med berggrunn. I den vestlige og nordlige Barentshavsmarginen ble det avsatt opptil 300 meter med sedimenter.
Istiden nådde sitt maksimum for 20 – 25 000 år siden, da var så mye is på jorda at det globale havnivået var 120 meter lavere enn i dag. Gjennom den siste istid var det flere kalde perioder (stadialer); noen av dem er vist i figuren ovenfor.
Istykkelsene er beregnet fra modellering som er omtalt i en tidligere artikkel.
Vi har tidligere presentert en modell for hvordan vi kan beregne isens erosjon på underlaget og vist hvordan isen legger fra seg sedimentene som endemorener og som perifere avsetninger og avsetninger under isen.
LES OGSÅ: Hva har siste istid gjort med landskapet vårt?
Vi viste at den største erosjonen etter siste istids maksimum skjedde i forbindelse med den kraftige avsmeltingen rundt 18 000 år før nåtid.
Nå har vi beregnet erosjonen og avsetningen gjennom hele den siste istid; inklusive de tre stadialene vist i figuren ovenfor.
I modelleringen har vi brukt den samme metoden som vist tidligere; resultatet er vist i figur 2 (under).
Figur 2. Beregnet erosjon og avsetning gjennom hele weichsel-istiden (ca. 100 000 år). Figuren viser total erosjon (blålig farge) og avsetning (gul/rødlig farge) i meter bergart (omgjort til vannets tetthet). Fra Amantov et al., 2011.
Her ser vi at avsetningene ved den vestlige og nordlige Barentshavsmarginen overgår 400 – 500 meter (tilsvarende 200 – 300 meter avsetning med realistisk bergartstetthet).
Erosjonen kan i områder på fastlands-Norge, på Svalbard og Novaya Zemlja overgå 200 meter (som tilsvarer 100 meter med realistisk bergartstetthet).
Denne beregnete omfordeling av bergartsmasse er utgangspunkt for beregning av isostatisk respons. Det antas å være bortimot isostatisk likevekt nå, og vi bruker samme jordmodell som for glasial isostasi – det vil si en elastisk litosfære på 30-40 kilometer.
LES OGSÅ: Landhevningen og litosfærens tykkelse
Beregningene viser at det blir oppløft på ca. 30 meter over Lofoten-området, mens avsetningene fører til en innsynkning på omtrent 150 meter langs den vestlige Barentshavsmarginen (figur 3, under).
Figur 3. Isostatisk effekt av erosjon og avsetning gjennom siste istid (weichsel-istiden), vist i meter. Fra Amantov et al., 2011.
Referanse
Amantov, A., Fjeldskaar, W. & Cathles, L., 2011. Glacial erosion in the Baltic Sea region: Effect on the post-glacial uplift. In: Harff, J., Björck, S. and Hoth, P. (eds). The Baltic Sea Basin. Springer Verlag New York, LLC, ISBN 3642172199.
