Stipendiat Madeleine Skov Nygaard (UiO) og FF Kronprins Haakon-matros Jan Inge Thoresen (Havforskningsinstituttet) inspiserer de ferske steinprøvene av granitt som har et svart, ytre lag. Foto: Lawrence Hislop
Lofotenbassenget. De dype delene av norske havområder representerer i stor grad ukjent farvann der kun et fåtalls tidligere undersøkelser har funnet sted.
Juni 2025. Forskere ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) har seilt ut med FF Kronprins Haakon for å steinprøver. I skråningen like over dyphavssletten, i den nordlige kanten av Vøringplatået, stikker en liten høyde opp.
Målet er nådd. Eldhø (ildhøyde). Det har lenge vært antatt at dette undersjøiske fjellet er en gammel vulkan, som skriver seg tilbake til dannelsen av Atlanterhavet for om lag 50 millioner år siden, der store mengder magma ble presset opp og avsatt på og under havbunnen mellom Norge og Grønland.
At strukturen faktisk var en vulkan, ble bekreftet da det internasjonale boreprogrammet IODP hentet borekjerner fra området i 2021.
På samme måte som at et isfjell kun røper en liten del av seg selv over havoverflaten, viser seismiske data at den lille høyden, som er oppkalt etter avdøde UiB-professor og nestor innen havutforskning Olav Eldholm, har en vertikal utbredelse på hele to kilometer i dypet.
På 2 500 meters dybde benyttet toktdeltakerne en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV), operert av REV Ocean, for å samle inn steinprøver fra sjøfjellet.
Totalt ble 16 prøver hentet opp. De hadde alle et svart, ytre lag som kunne forveksles med basalt, men etter å ha brutt opp og undersøkt prøvene, ble de identifisert som ulike bergartstyper, både vulkanske og sedimentære. Det ytre laget kan være utfelling av manganoksider og jernhydroksider.
De vulkanske steinprøvene inkluderte noen granitter som syntes å ha vært av ulike typer. Det kan indikere at det er snakk om droppsteiner, steiner som har blitt fraktet ut i dyphavet av isfjell. De utgjorde nesten en tredjedel av prøvene som ble samlet inn, noe som reiser et interessant spørsmål om granittene kan være stedegne, eller om området er et stort droppsteinsfelt – i banen til tidligere aktive isstrømmer fra det skandinaviske isdekket.
Analyser av de innsamlede bergartene, inkludert geokjemi og geokronologi, vil bli gjennomført for å forbedre forståelsen av smelteforhold, tidspunkt for magmatisme, magmatiske flukser i tid og rom, og utbruddsmiljøet som førte til dannelsen av Eldhø.
Toktet, som ledes av UiT-professor Stefan Bünz, var et bidrag til PALMAR-prosjektet (Paleogene Basin Development on the Vøring and Møre Margins), støttet av Norges forskningsråd og et samarbeid mellom universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, samt flere industriselskaper.
Prosjektet bygger blant annet på IODP-kjernene fra 2021 og skal øke kunnskapen om den geologiske historien til Møre- og Vøringbassengene, med betydning for både klimaforskning og petroleumsleting.
