Tunabreen munner ut i Tempelfjorden på Svalbard. Foto: Pixabay
Tidligere i høst kunne ni forskningsgrupper slippe jubelen løs da Forskningsrådet kunngjorde hvilke søknader som fikk innvilget status som Senter for fremragende forskning (SFF). De 9 sentrene får til sammen 1,4 milliarder kroner og kan bruke inntil 10 år på å løse store samfunnsutfordringer gjennom «grensesprengende» forskning.
Blant vinnerne finner vi geoviterne ved Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet som nå kan begynne å organisere og sette i gang de fremste forskerne innen is og karbon.
Det kommende SFF-senteret heter iC3 – Centre for Ice, Cryosphere, Carbon and Climate. De skal sette søkelyset på de store ismassene og deres rolle i det globale karbonregnskapet, og jobbe aktivt for å redusere usikkerheten knyttet til dette.
Senteret skal ledes av professor Jemma Wadham, som kom til Tromsø i fjor, og førsteamanuensis Monica Winsborrow.
Wadham har tidligere vært direktør ved det anerkjente Cabot Institute for the Environment ved University of Bristol, og iC3 skal bygge på hennes mer enn 25 års forskningsinnsats for å øke forståelsen rundt hvordan krympende isdekker påvirker karbonsyklusen og sårbar økosystemer i havet.
Wadham har vært henholdsvis professor II og professor ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) siden 2019 og 2021.
CAGE er for øvrig et SFF-senter som nå er inne i sitt siste år.
Mer om CAGE:
Avslører fortidens gasslekkasjer
Avdekker hemmeligheter under havbunnen
Winsborrow forteller til geoforskning.no at de store isdekkene er vertskap for et av de største biologisk aktive karbonlagrene i verden, deriblant gamle jordlag, innsjø- og havsedimenter og dyptliggende hydrokarboner.
Disse karbonlagrene har en stor innvirkning på hvordan karbon flyttes gjennom de marine næringskjedene via karbon- og næringsrikt smeltevann.
– Likevel er isdekker sjeldent inkludert i de globale karbonregnskapene. iC3 vil kvantifisere karbonlagringen og syklusen under dagens isdekker og i områder som ligger nær eller er påvirket av isdekker, sier Winsborrow.
– Det kan hjelpe oss å forstå hvordan fremtidig isdekkesmelting kan forme karbonsyklusene og viktige marine ressurser. Dette er essensiell kunnskap for forståelse av klimaendringer og for globale beslutnings- og ledelsesstrategier.
Winsborrow trekker frem tre kunnskapsgap som det nye senteret kan bidra til å dekke (se tekstboks nederst i artikkelen).
iC3 vil kunne dra nytte av kunnskapen og kompetansen som er bygget opp i det snart ti år gamle forskningssenteret CAGE, og både Wadham og Winsborrow er i dag tilknyttet dette senteret.
– Men iC3 skiller seg vitenskapelig på flere områder. Mens CAGE var fokusert på metanutslipp fra havbunnen i Arktis og klima- og miljøkonsekvensene av dette, vil iC3 fokusere på det fulle spekteret av karbon-krysfæresammenspillet fra isdekker til hav ved begge poler.
Dette sammenspillet inkluderer ifølge Winsborrow naturlige metanutslipp i klimasensitive områder, men også fremtidige endringer i marine næringskjeder som vi mennesker er avhengige av.
I en sak på uit.no forteller Wadham at det er knyttet stor usikkerhet til hvordan endringer i ismengden i arktiske strøk vil påvirke jordens klima og økosystemer. Denne usikkerheten må reduseres for at karbonregnskapet, som blant annet er et viktig verktøy for FNs klimapanel, skal bli mest mulig korrekt.
– Dette er helt nødvendig for å underbygge politikk og ledelse i polarområdene og også globalt, sier den kommende senterlederen.
Wadham påpeker at denne forskningen er tverrfaglig.
– Du må ha forskere som forstår issmelting, forskere som forstår de biologiske og kjemiske prosessene, forskere som jobber med sedimenter og berggrunnen under, og du må ha oseanografer som jobber med havet, påpeker Wadham.
Det vil også være viktig for iC3 å bygge kompetanse i form av nye, unge polarforskere.
– Dette ligger i hjertet av iC3, vi har en ambisjon om å dyrke frem en ny generasjon tverrfaglige polarforskere, som sammen skal bidra til å hjelpe politikere og publikum å forstå viktigheten av dette forskningsfeltet, sier Winsborrow.
Det er mye planlegging og forberedelser som skal gjøres før iC3 er klare til å starte forskningen. Senterlederne forteller at dette kan skje i midten av 2023.
Knowledge gaps
- Order of magnitude uncertainty in both the size of ice-sheet hosted carbon stores and potential fluxes of greenhouse gases, such as carbon dioxide and methane, from ice sheets and their forefields in the present and under 21st century climate warming scenarios
- Limited understanding of how ice-sheets influence carbon cycles and foodwebs in downstream polar fjords and oceans, and how these will alter as ice sheets shrink
- A lack of quantitative assessments of the sensitivity of Earth and polar carbon cycles to ice sheet retreat over policy relevant timescales.
