Isstrømmen i Norskerenna kan ha trukket seg tilbake 2 000 år tidligere enn antatt mot slutten av siste istid.
John Inge Svendsen og Jan Mangerud ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen er to av forfatterne bak forskningsartikkelen. Foto: Ronny Setså
Denne saken ble først publisert i mars 2015.
– Ferske dateringsresultater peker på at øyene Utsira og Karmøy utenfor kysten av Haugesund kan ha vært isfrie allerede for 20 000 år siden, fortalte John Inge Svendsen, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen under Vinterkonferansen i Stavanger i januar.
Dette er om lag 2 000 år før hva som tidligere har vært antatt.
Sammen med sin kollega Jan Mangerud og amerikanske forskere har Svendsen nylig publisert resultatene i tidsskriftet Quaternary Science Reviews.
De nye resultatene er basert på 10Be-datering av flyttblokker ved flere lokaliteter på Sørvestlandet og rundt Boknafjorden.
10Be-datering er også kjent som eksponeringsdatering fordi målingene viser hvor lenge en stein har ligget eksponert (isfritt) for kosmisk stråling.
Målingene viser at mens Utsira og Karmøy ble isfrie for om lag 20 000 år siden, skulle det gå fire tusen år før fastlandslokaliteter som Tananger (nær Stavanger) og Våg (innenfor Haugesund) ble isfrie.
Kartet viser isdekket over Sør-Norge og Nordsjøen under den siste istid (Last Glacial Maximum). Isstrømmen i Norskerenna er markert med pil. Illustrasjon: Svendsen et al., 2015
Under den forrige istid samlet isen fra innlandet i Sør-Norge seg i en isstrøm som beveget seg fra Oslofjorden, rundt Lindesnes og nordover langs kysten helt ut til sokkelkanten utenfor Stad. Erosjonen skapte den dype forsenkningen vi i dag kjenner som Norskerenna.
– Basert på studier av skuringsstriper vet vi at isen beveget seg vestover fra innlandet på kysten av Vestlandet. Men på Utsira går skuringsstripene mot nord og markerer dermed den østlige delen av isstrømmen i Norskerenna. Denne isstrømmen fanget opp isen som kom fra land, forklarte Svendsen.
Ifølge Svendsen viser dateringsresultatene at det er denne isstrømmen som begynte å kalve opp og ble isfri for 20 000 år siden.
– Vi vet også at Fladenområdet i britisk sektor kan ha vært isfri for mellom 23 000 og 19 000 år siden. Dette betyr at en større del av Nordsjøen kan ha vært åpent hav for om lag 20 000 år siden, fortsatte Svendsen.
Jan Mangerud ved en flyttblokk på Tananger utenfor Stavanger. Eksponeringsdatering av flyttblokker kan fortelle hvor lenge et område har vært eksponert mot kosmisk stråling (isfritt). Foto: Svendsen et al., 2015
Uoverensstemmelser i dateringene
Illustrasjonen viser hvor forfatterne tenker seg at isdekket har ligget til ulike tider fra Last Glacial Maximum og til Yngre Dryas for om lag 12 800 til 11 500 år siden. Illustrasjon: Svendsen et al., 2015
Svendsen forklarte at 10Be-dateringene stemmer godt overens med karbondateringer fra flere lokaliteter i Norge. Dette gir tiltro til at de nye resultatene er pålitelige.
Samtidig viser tidligere marine dateringer at isen begynte å trekke seg tilbake fra Nordsjøvifta for 19 000 til 20 000 år siden, og nådde Trollfeltet for om lag 18 500 år siden.
Det betyr i klartekst at dateringene ikke stemmer overens fordi Trollfeltet ligger nord for Utsira og må derfor ha blitt isfri før Utsira.
– Vi kan ikke forklare avvikene i dateringene på en god måte, men vi vet at dateringene fra Trollfeltet kun gir minimumsaldre for når isen trakk seg tilbake, sa Svendsen.
Et annet argument som setter spørsmålstegn ved de nye funnene, er at vår del av verden var relativt kald for 20 000 år siden.
– Men vi vet at flere isdekker og isbreer på den nordlige halvkule krympet for 19 000 til 20 000 år siden, noe som kan skyldes høyere solinnstråling på denne tiden. Det gir oss tiltro til våre resultater, avsluttet John Inge Svendsen.
Forskningsartikkelen i Quaternary Science Reviews kan du lese her
