En gruppe forskere hevder en istid for 466 millioner år siden ble forårsaket av store mengder støv fra en asteroidekollisjon i det ytre rom.
Støv fra en asteroidekollisjon kan ha skapt en istid for 466 millioner år siden. Illustrasjon: Pixabay
Hver eneste dag faller tonnevis av støv fra verdensrommet ned på Jorda. Det er et stort spenn i estimatene hva gjelder mengden, med typiske anslag på mellom 5 og 300 tonn.
Slike mengder har ingen påvirkning på atmosfæren vår, som i mye større grad inneholder partikler fra vulkaner, sandørkener og salt fra havene.
Men da en 150 kilometer stor asteroide brøt opp (kanskje som følge av en kollisjon) mellom Mars og Jupiter for 466 millioner år siden, skapte dette enorme mengder støv. Noe av dette hadde kurs mot Jorda.
Et internasjonalt lag av forskere hevder dette støvet kan ha bidratt til å utløse en istid. Resultatene er publisert i tidsskriftet Science Advances.
Mengden støv som Jorda mottok fra verdensrommet per dag kan på denne tiden ha vært tusen eller ti tusen så ganger så høy som normalnivået.
Dette skal ifølge forskerne ha bidratt til å endre klimaet på Jorda, primært ved at støv reflekterer mye av lyset fra Sola.
Artikkelforfatterne har studert 466 millioner år gamle bergarter og sammenliknet dem med mikrometeoritter funnet i moderne tid på isdekket i Antarktis. Kjemiske analyser avslørte at en betydelig mengde av partiklene i de sedimentære bergartene var at utenomjordisk opprinnelse.
Det var tidligere kjent at Jorda opplevde en istid for drøyt 460 millioner år siden, og artikkelforfatterne mener funnet av det kosmiske støvet utgjør en plausibel forklaring på hva som lå bak.
Støvet skal ha falt ned på Jorda over en periode på om lag to millioner år, noe som gav en gradvis forandring i klimaet og nok tid for planter og dyr til å tilpasse seg. Dette var altså ikke en klimaforandring med katastrofale konsekvenser.
