Norske og danske forskere tror norske høyfjellssletter har blitt erodert mer av isdekker enn hva som tidligere har vært antatt.
Jane Lund Andersen har sammen med forskere fra UiB og Danmark hentet og analysert bergartsprøver fra fjellene rundt Sognefjorden. Analyser av kosmogene isotoper avslører hvor lenge fjellslettene har vært eksponert og dermed eksistert. Foto: Christian Brædstrup
Norske daler og fjorder er landformer vi kan takke isbreer fra de mange istidene for. Is er en sterk pådriver for erosjon, og kan over lange tidsperioder erodere og transportere store mengder material.
Men ifølge ny forskning har ikke bare dalene, men også de flate høyfjellsplatåene i Norge blitt utsatt for betydelig nedhøvling av isen.
Forsker Jane Lund Andersen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nylig publisert resultatene fra forskningen hun har gjort i samarbeid med forskere fra Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen og to danske institutter i tidsskriftet Nature Communications.
Forskningen argumenterer for at norske fjell gradvis har blitt erodert ned til flate høyfjellssletter gjennom flere hundre millioner år. Andre forskningsmiljøer har argumentert for at slettene representerer gamle flater som en gang ble høvlet helt ned til havnivået, og deretter løftet opp.
– De høyeste fjellplatåene i Norge har blitt erodert ned 5 meter på én million år, mens de lavereliggende fjellandskapene kan ha blitt høvlet ned 30 – 40 meter eller mer over en slik tidsperiode, sier Lund Andersen i en sak på ngu.no.
Resultatene er blant annet basert på feltundersøkelser og prøver fra fjellene rundt Sognefjorden. Ved å måle innholdet av kosmogene isotoper, har hun og hennes kolleger datert alderen på slettene.
Isotopene har sitt opphav i verdensrommet og akkumuleres på alle eksponerte flater på Jorda. Dermed vil målinger av isotopmengden kunne fortelle noe om hvor lenge flaten har eksistert og vært eksponert.
– Vi finner at isen har fjernet materiale fra alle de undersøkte fjellplatåene, men de lavtliggende fjellflatene har de laveste isotopkonsentrasjonene. Med andre ord; det er her det er fjernet mest masse, fortsetter hun.
Kilde til basseng
Kilde til basseng (source-to-sink) er et konsept geologer benytter for å bestemme hvor store mengder sedimenter som har blitt erodert, transportert og avsatt fra et fjell til et hav (eller annet basseng).
Lund Andersen forteller at det ligger mer erodert material i sedimentbassengene på kontinentalsokkelen enn det en teoretisk kunne «lagt tilbake» i fjorder og daler. Noe av materialet må dermed ha kommet fra fjellplatåene.
– Dersom vi oppskalerer min undersøkelse kan vi si at minst 10 prosent av sedimentene kommer fra selve fjellplatåene, påpeker Lund Andersen.
Forskere som er uenig i denne modellen argumenterer med at isdekker vanskelig kan erodere flatt fjell, samt at en ikke kan vite nøyaktig hvor materialet på sokkelen kommer fra. Andre kilder til «overskuddsmaterialet» kan være erosjon av kystnære områder.
