Arne Raaen er av den oppfatning at jeg påstår at FNs klimapanel (IPCC) har laget klimamodeller der drivhuseffekten av vanndamp er utelatt. Raaen mener det er en meningsløs påstand ettersom det er allment kjent at vanndampen er den viktigste drivhusgassen. Jeg er allikevel ikke sikker på om kritikken treffer.
Jeg kan nemlig ikke se at IPCC opererer med komplette klimamodeller. IPCC har ikke figurer som viser at modellen(e) de opererer med kommer frem til at temperaturen på jorden er 288 K (15 °C). IPCC presenterer kun modelleringer av endringene i temperatur – som en følge av at vi har begynt å sende CO2 ut i lufta.
Samset et al har imidlertid forsikret oss om at effekten av mer vanndamp og er tatt hensyn til, men legger til at den ikke er eksplisitt gjort rede for – den er tatt med «som bidragsyter til de underliggende faktorene».
Det er det jeg har kritisert. Jeg har kritisert forfatterne av FNs klimapanels fagrapporter for at de ikke synliggjør hvordan mer vanndamp har påvirket temperaturen i de skriftlige analysene – slik Klimapanelet gjorde i de fire første fagrapportene. I de to siste fagrapportene, som kom i 2013 og 2021, har FNs klimapanel imidlertid unnlatt å gjøre det.
Slik de også gjør når de skal forklare hvorfor temperaturen har steget inntil 6 grader over de boreale skogene. IPCC legger frem data som tilsier at nedbøren/luftfuktigheten har økt med inntil 30 %, men drivhuseffekten av mer vanndamp blir ikke nevnt som en medvirkende årsak.
Det er derfor tydelig at når det kommer til stykket, behandler ikke IPCC vanndamp som en drivhusgass.
Jeg vet ikke hva som er grunnen, men drivhuseffekten av mer vanndamp blir også oversett av andre sentrale aktører. På nettsiden til Bjerknessenteret, under oppslaget «Drivhuseffekten og jordens klima» finner står det at:
«De viktigste drivhusgassene er karbondioksid (CO2), troposfærisk ozon (O3), metan (CH4), lystgass (N2O) og klor-fluor-karboner (KFK)».
At vanndamp også er en drivhusgass, blir ikke nevnt (sic).
Det er imidlertid noen som har fått det med seg. I ett oppslag om Tilbakevirkninger(klima) i wikipedia.no står det at:
«.. selv om CO2 er den viktigste parameteren for menneskelig påvirkning av jordens klima, er vanndamp en kraftig og meget rask tilbakekoblingsmekanisme som forsterker det opprinnelige pådrevet med en faktor mellom to og tre.»
NASA har også fått med seg at økningen av atmosfærens innhold av vanndamp er viktig for den pågående temperaturøkningen. De har kommet frem til at drivhuseffekten av 7 % mer H2O er dobbelt så stor som drivhuseffekten av 50 % mer CO2. Det betyr at drivhuseffekten av CO2 er mye mindre enn det IPCC opererer med. At temperaturen «ikke» har steget i de sentrale delene av (tørre) Sahara styrker den konklusjonen.
På landjorda er de store skogene en viktig kilde for vanndamp – den resirkulerer grunnvannet. Trær sender over 100 vannmolekyler ut i lufta for hvert CO2-molekyl de trekker ut av den. Selv om vi korrigerer for at vanndamp har kort oppholdstid i luften (i snitt 9 dager), blir trær netto-produsenter av drivhusgasser.
Effekten er i utgangspunktet lokal/regional. Det faktum at FNs klimapanel anbefaler planting av trær bare underbygger min påstand om at drivhuseffekten av vanndamp er utelatt i analysene som IPCC legger frem. De ser nemlig kun på CO2-regnskapet.
Etter at siste fagrapport kom ut i 2021, har IPCC blitt utfordret av skogforskerne. De har nylig publisert en rapport (Not Just Carbon, 2022) der de argumenterer for at skogen betyr mer for klimaet, dvs. temperaturen, nedbøren og hvordan det blåser (se her), enn det vi har sett for oss.
Med henvisning til det nye som skogforskerne har lagt frem, skriver Wikipedia at:
«The theory represents a paradigm shift away from a geo-mechanical view of climate dynamics to include biology as a driver of climate».
Det er altså ikke nok å beskrive klima som om det er drevet av fysikkprosesser – vi må også ta hensyn til biofysiske prosesser. IPCC har lovet å ta hensyn til det skogforskerne har lagt frem i neste fagrapport som kommer i 2028.
Raaen er, i likhet med Samset et al, opptatt av å understreke at det bare kan bli mer vanndamp i lufta dersom det blir varmere. Det er ikke hele sannheten. Fordi CO2 stimulerer veksten av «dampende» trær, vil luften bli fuktigere selv om temperaturen ikke har økt.
IPCC nevner at vi tilfører lufta mer vanndamp når vi bruker vannspredere, men at effekten er så liten vi kan se vekk fra den. Det kan vi imidlertid ikke gjøre når det gjelder vanndampen fra områder med mye skog – som dessuten produserer mer vanndamp fordi lufta har blitt rikere på CO2.
Grunnen til at jeg har vært opptatt av å få frem at CO2 stimulerer produksjonen av vanndamp fra trær og andre planter, er at det er viktig å ha årsak-virkning-sammenhengene så rett som mulig. Ellers risikerer man å gi gale råd om hvordan vi kan dempe klimaendringene – så som å plante «dampende» trær her nordpå.
PER ARNE BJØRKUM
Klimaforsker og professor emeritus i geologi ved Universitetet i Stavanger
