Ny forskning viser at jordskjelv i subduksjonssoner ofte initieres i kalkholdige sedimentære lag.
Tyske og nederlandske forskere mener jordskjelv i subduksjonssoner kan starte i kalkholdige sedimenter. Skjematisk diagram av en subduksjonssone. Illustrasjon: C. Kersten, GEOMAR
Mange av de største globale jordskjelvene inntreffer ved subduksjonssoner der en havbunnsplate trekkes ned under en kontinentalplate.
Jordskjelvene er et resultat av en jevn spenningsoppbygging som utløses når kreftene overgår friksjonen mellom platene. Dette fører til brudd og bevegelser langs bruddflatene.
Men nøyaktig hvor initieres slike jordskjelv? Det har tyske og nederlandske forskere forsøkt å ta rede på, og resultatene ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.
De kom frem til at kalkholdige sedimenter blir ustabile og mekanisk svake under visse trykk- og temperaturforhold, og mener slike lag kan representere jordskjelvenes «nullpunkt» i subduksjonssoner.
Forskerne undersøkte prøver hentet fra Cocosplaten, som føres ned under den karibiske platen utenfor kysten av Costa Rica.
Når Cocosplaten trekkes under den karibiske platen, blir de marine sedimentene dratt med nedover og danner et eget lag mellom de to platene. Og det er nettopp i dette laget med marine sedimenter at tidligere jordskjelv har oppstått på fem til seks kilometers dyp.
Det har lenge vært antatt at det er leirrike sedimenter som har vært opphavet til jordskjelv fordi de er mekanisk svake.
Men da forskerne utførte eksperimenter på de sedimentære bergartene de hadde hentet opp fra dypet, viste det seg at det var de kalkholdige prøvene som først ga etter.
Kalkholdige sedimenter er svært utbredt i tropiske og subtropiske deler av verden, og opptrer derfor ofte i subduksjonssoner i Stillehavet, Det karibiske hav og i Middelhavet.
