Norske forskere har bidratt til utviklingen av en ny metode for tsunamivarsling som kan gi færre falske alarmer samtidig som flere faktiske tsunamihendelser blir korrekt varslet.
Bildet viser et tsunamivarslingssystem i Øst-Timor. Foto: Gabinete Ministra da Solidariedade Sosial e Inclusão / Wikimedia Commons
Tsunamier er store bølger dannet av jordskjelv eller skred. Til forskjell fra vanlige bølger, har tsunamibølger mer energi og kan være mer ødeleggende fordi større deler av vannmassen er i bevegelse (tsunamier har større bølgelengde).
En jordskjelvgenerert tsunami kan treffe kysten så tidlig som minutter etter at skjelvet har gått. Derfor er gode varslingssystemer avgjørende for evakuering og mobilisering av nødtjenester.
Dagens tsunamivarsler er langt ifra perfekte. Noen varsler er falske alarmer, mens i andre tilfeller lar de være å varsle en faktisk hendelse.
Årsaken er at varslingsprosessen i stor grad er automatisert, og det er store usikkerheter knyttet til styrken, plasseringen og mekanismene til et jordskjelv rett etter at det er registrert.
Sikkerhetsmarginene i varslingssystemene kan gi en høy andel falske varsler, mens systemer som er dårlig rigget kan underestimere tsunamifaren og dermed ikke varsle reelle hendelser.
En internasjonal gruppe forskere, inkludert forskere ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) har sett nærmere på denne usikkerheten og utviklet en ny metode for tsunamivarsling.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Communications.
Metoden kalles Probabilistic Tsunami Forecasting (PTF). Den gjør oss kort fortalt i stand til å avveie rasjonelt i hvor stor grad varslingen vil gi presise eller falske varsler, eller underestimere og dermed ikke varsle reelle hendelser.
Søylene i midten viser PTF-metoden sammenliknet med andre kjente varslingsmetoder. Grønn farge markerer korrekt varslede tsunamier. Rødt viser underestimering (manglende varsler) og gul er falske alarmer. Illustrasjon: Selva med flere, 2021
I all hovedsak kan alle metoder for tsunamivarsling legges langs en akse basert på grad av konservativitet. Jo mer konservativt et varslingssystem er, desto oftere vil det rope ut «fare!». Resultatet er at de fleste hendelser blir varslet, men det gir samtidig mange falske varsler. I motsatt ende blir varslene mer presise, men flere reelle hendelser blir ikke varslet.
PTF-metoden ligger som en optimal løsning på midten av denne aksen og gir det nødvendige grunnlaget for å knytte avveininger til forholdet mellom antallet riktige varsler, falske varsler, og hendelser der systemet underestimerer (ikke gir varsler).
Det vil være opp til beslutningstakere å avgjøre nøyaktig hvor konservativt varslingssystemet skal være.
Metoden er utviklet for tsunamier som oppstår nært land, og der det gjerne er snakk om minutter fra bølgen dannes og til den treffer befolkede områder. I andre tilfeller vil tiden være til hjelp og ulike instrumenter kan benyttes for å gi nødetater og beslutningstakere en bedre oversikt over situasjonen.
Kartet viser historiske skjelv rundt Middelhavet som forskerne har undersøkt ved hjelp av den nye varslingsmetoden. Illustrasjon: Selva med flere, 2021
Forskerne bak den nye metoden har testet PTF på en rekke historiske tsunamier og tidligere varslinger i land rundt Middelhavet.
I Norge regnes tsunamier indusert av skred som mer sannsynlige. NVE har identifisert syv ustabile fjellpartier som klassifiseres som høyrisikoobjekter. Disse er under døgnkontinuerlig overvåkning.
Les mer: Monsterbølge i vente ved Åknes
Les også: Slik kan Åknes stabiliseres
