Ekstremværet Hans har satt i gang debatten om sammenhengen mellom klima og ekstremvær. Ifølge FNs klimapanels siste fagrapport (AR6 WG1, 2021) blir det mer ekstrem nedbør fordi varmere luft kan inneholde syv prosent mer vanndamp. Det fører til at det i snitt regner cirka 4 prosent mer enn for 100 år siden.
Jeg kan imidlertid ikke se at Klimapanelet har gitt en god fysisk/mekanistisk forklaring på hvorfor det skal føre til mer ekstrem nedbør. Jeg skal ikke komme med et generelt svar, men avgrense meg til å forklare ekstremværet Hans som nettopp rammet Østlandet.
Lufta inneholder til enhver tid en svært begrenset mengde vanndamp. Selv om all vanndamp i atmosfæren kondenserer og faller ned som regn, blir det kun 25 mm nedbør fordelt på hele kloden. Større nedbørsmengder i løpet av kort tid, jf. ekstremværet Hans, betinger derfor uvanlig stor tilførsel av fuktig luft.
Havet er hovedkilden for vanndampen som til enhver tid er i atmosfæren, men på landjorda er trærne den viktigste kilden. Skog suger fuktig luft inn fra havet og kan, hvis det er «kontinuerlig» skog, sende vanndamp flere 100 mil innover land (jf. regnskogen i Amazonas og det boreale skogsbeltet) – via det man omtaler som «atmosfæriske elver».
Vanndamp har imidlertid kort oppholdstid i lufta, i snitt ti dager, men kontinuerlig fordampning fra trær sørger for at de «atmosfæriske elvene» blir forsynt med vanndamp via en mekanisme som omtales som «The biotic pump».
I fotosyntesen går mindre enn én prosent av vannet med til å lage cellulose. Resten brukes til å transportere næringsstoffer opp fra bakken og forlater bladene/nålene som vanndamp via små hull. Et middels stort tre kan produsere flere hundre kilo vanndamp i døgnet på den måten.
I regnvær produserer imidlertid trær også vanndamp på en måte som ikke er koblet til fotosyntesen. Trær har mye større overflateareal enn annen vegetasjon. Når bladene/nålene blir våte i forbindelse med regn, bidrar «hele» overflatearealet til fysisk fordamping. Det gjør at en del av nedbøren fordamper før den når bakken (det er grunnen til at det er lurt å stå under trær når det regner). Dette kommer i tillegg til vannet som suges opp fra jordsmonnet og sendes opp i lufta på grunn av fotosyntesen.
Skog bidrar derfor til å redusere sjansene for oversvømmelser. Områder som befinner seg i nærheten av skog, derimot, og som ikke har den samme evnen til å returnere nedbøren i form av vanndamp, blir mer utsatt for oversvømmelser.
Ekstremværet «Hans» kom fra øst, dvs. fra områder med mye skog. Lavtrykket hadde dermed en meget gunstig (men uvanlig) retning med hensyn på tilførsel av vanndamp.
Vi må også ta hensyn til at det kommer nesten 20 prosent mer nedbør i Norge nå enn for 120 år siden, dvs. 5 ganger mer enn gjennomsnittet for kloden. Økningen i Norge kan trolig forklares med at det også har blitt betydelig mer «dampende» skog i løpet av de siste 120 årene.
Måten å motvirke økningen i nedbør, og derfor ekstremnedbør, kan derfor være å tynne eller hogge deler av skogen. Gjør vi det på rette måten, kan vi få mer dyrkbar mark og mindre ekstremvær. Ettersom vanndamp også er en kraftig drivhusgass, vil færre trær kunne redusere temperaturen – som har økt med rundt to grader siden midten av 1800-tallet.
Noen vil kanskje hevde at temperaturøkningen er av det gode for oss, men høyere temperaturer øker også muligheter for perioder med tørke, noe vi også har opplevd i år.
Det kan derfor synes fornuftig å prøve å motvirke klimaendringene. Det jeg har foreslått vil virke raskt, og er ikke avhengig av at vi evner å få ned utslippet av CO2 (som stimulerer veksten av trær).
PER ARNE BJØRKUM
Professor emeritus ved Universitetet i Stavanger
