Terrengmodell over det sentrale partiet av Mohnsryggen. Lokaliteten som ble boret under toktet i fjor vår er markert «DeepInsight-2023» og ligger på nordflanken av ryggen. Senter for dyphavsforskning besøkte også denne lokaliteten året før, men det ble den gang ikke utført boringer. De aktive hydrotermiske kildene Ægirs kilde og Fåvne, samt den inaktive forekomsten Kopperhaugen er markert i kartet. Kartografi: Senter for dyphavsforskning, UiB
Målet var å lære mer om vannsirkulasjonen i undergrunnen ved å bore inn i en forkastning. Men da boringen på den utvalgte høyden langs nordflanken av Mohnsryggen startet, ble det raskt klart at forskerne hadde påtruffet noe ganske unikt.
– Vi fikk oss en overraskelse. Vi hadde – helt utilsiktet – boret inn i en mineralavsetning, sa Rolf Birger Pedersen, professor og leder ved Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen.
Han oppsummerte flere av senterets 2023-tokt i dyphavet under konferansen Deep Sea Minerals i Bergen i desember.
Det var under toktet Deep Insight i mai, som ble gjennomført av partnerne i forskningsprosjektet EMINENT, at de ved et lykketreff påtraff en sulfidavsetning.
EMINENT har som mål å akselerere innhentingen av kunnskap om dyphavet og dets geologi, miljø og mineralressurser, og utvikle og teste teknologi som er relevant for disse formålene. Gjennom toktet fikk de blant annet testet FlexiCore, et nyutviklet konsept for kjerneboring i dyphavet.
geoforskning.no: Et landslag for økt kunnskap i dyphavet
Funnet kan med rette omtales som nåla i høystakken. Langs spredningsryggene i norske havområder har vi så langt kun påvist drøyt ti sulfidforekomster, hvorav de fleste er aktive varme kilder.
Vi har fortsatt begrenset med kunnskap om det ferske funnet, men senterlederen fremholdt at forekomsten kan være den største i sitt slag langs Mohnsryggen. Ettersom forekomsten ble boret ved hjelp av den nye kjerneboreteknologien, har forskerne hatt mulighet til å gjøre mineralogiske analyser.
Analysene indikerer et gjennomsnittlig kobberinnhold på noe over to prosent. Det skal imidlertid påpekes at det kun er en liten del av forekomsten som er kjerneboret.
Stort funn – også i nord
Pedersen og hans kolleger ved UiB har gjennomført tokt i norske farvann i en årrekke for å øke vår forståelse av dyphavet og hvilke geologiske og biologiske prosesser som finner sted der. Dyphavsforskerne står bak mange av funnene av aktive og inaktive sulfidforekomster som er gjort så langt.
Det inkluderer Ultima Thule, den hydrotermiske kilden som ble funnet i Lenatrauet nordvest for Svalbard i august. Lenatrauet er en senkning i det undersjøiske landskapet som knytter Knipovichryggen sammen med Gakkelryggen i Framstredet.
geoforskning.no: Gjorde nytt funn – helt på tampen
Pedersen fortalte at Ultima Thule er en stor hydrotermisk mineralavsetning som måler om lag 500 meter i bredde. Men oppsiktsvekkende nok oppdaget forskerne at en enda større, mindre aktiv forekomst befant seg umiddelbart til nord. Den skal være blant de største funnene som noen gang er gjort i dyphavet.
Toktlederen fremholdt at vi kan ha mye å lære av disse nyoppdagede forekomstene i nord, og han håpte at Senter for dyphavsforskning kan reise tilbake på et nytt tokt i 2024 for å lære mer om hvordan de har blitt dannet.
